Hva skjer videre med strømmen i Norge? Stortinget fremskynder behandlingen av nye regler

Det norske overføringsnettet er overbelastet i mange regioner. Bedrifter og institusjoner får avslag på tilgang til strøm på grunn av manglende kapasitet. Problemet har også rammet ubåtbasen i Ramsund i Nord-Norge. Nå har flertallet i Stortingets energikomite støttet en pakke med nye tiltak for overføringsnettet. Avstemningen er planlagt til 19. mai.

Høyres representant Aleksander Stokkebø kritiserte regjeringen i Nettavisen for manglende effektivitet i energipolitikken. Ifølge ham blokkerer dagens situasjon utviklingen av industri og nye investeringer. Statnett har nylig stengt for nye kapasitetsreservasjoner nord for Svartisen i Nordland. Tidligere har også Riksrevisjonen slått alarm om overbelastet nett. Problemet omfatter en stadig større del av Norge.

Bak de nye løsningene står Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Politikerne vil fremskynde utbyggingen av energiinfrastrukturen. Et av hovedpunktene er å redusere administrative forsinkelser. Stortinget forventer endringer i arbeidet til regionale statsforvaltere, som ofte bremser investeringer med sine innsigelser. Ifølge tilhengerne av reformen bør staten samtidig beskytte miljøet, støtte industrien og skape arbeidsplasser.

Fremskrittspartiets representant Kristoffer Sivertsen advarte om at Norge står overfor en "energibombe" som først har rammet nord. Han mener manglende tilgang til strøm hemmer industriutvikling og befolkningsvekst i Nord-Norge. Politikeren knyttet også problemet til nasjonal sikkerhet. Han beskrev dagens situasjon som en "skandale i energipolitikken". Han la til at lignende problemer snart kan oppstå i andre deler av landet.

De nye forslagene innebærer større utnyttelse av det eksisterende overføringsnettet, kalt "energi-motorveier" av politikerne. Parlamentet vil at regjeringen skal vurdere muligheten for å drive systemet med mindre sikkerhetsmarginer. I dag må nettet være forberedt på store feil uten avbrudd i strømforsyningen. Dette gjør at deler av kapasiteten forblir ubrukt. Høyre mener Statnett er for forsiktige.

Ifølge Stokkebø kan moderne teknologi øke tilgjengelig overføringskapasitet, blant annet sensorer og kunstig intelligens som overvåker nettet i sanntid. Parlamentet vil også fremskynde digitaliseringen av energiinfrastrukturen. En annen løsning er såkalt "tilknytning på vilkår". Bedrifter kan få tilgang til strøm mot å akseptere midlertidig frakobling i krisesituasjoner.

Rødt har gått imot deler av forslagene. Sofie Marhaug har blant annet kritisert ideen om betalte kapasitetsreservasjoner og har igjen motsatt seg tilkobling av LNG-anlegget på Melkøya til strømnettet. Hun mener de nye reglene kan favorisere datasentre, som lettest kan akseptere risikoen for midlertidige utkoblinger ved å bruke nødgeneratorer. Rødt mener også at slike løsninger er problematiske fra et klimaperspektiv.

Tilhengerne av endringene mener imidlertid at de nye løsningene kan redusere presset på nettleien for forbrukerne. De skal også gjøre det mulig å koble til flere investeringer før utbyggingen av infrastrukturen er ferdig. Parlamentet vil fremskynde innføringen av nye regler for store strømkunder som venter på nettilgang. I bakgrunnen pågår det en debatt om hvordan man skal balansere forsyningssikkerhet med økende etterspørsel fra industrien og nye teknologiske investeringer.