moon
Norsk
|
Redakcja
|

16.03.2026 09:01

Hva skjer videre med strømmen i Norge? Fjordlandet skal lære av Ukrainas erfaringer

Den norske energisektoren advarer mot økende risiko for sabotasje. Bransjerepresentanter peker på innbruddsforsøk, droneflyvninger og forsøk på å innhente informasjon om infrastrukturen. De mener Norge bør trekke lærdom av Ukrainas erfaringer.
Kopier lenke
Hva skjer videre med strømmen i Norge? Fjordlandet skal lære av Ukrainas erfaringer
Beskyttelse av tekniske data om installasjoner blir stadig viktigere. Fot. materiały prasowe Agder Energi
Energiselskaper i Norge ber om umiddelbare tiltak for å øke sikkerheten i strømnettet. De påpeker at infrastrukturen er utsatt for sabotasje, cyberangrep og etterretningsvirksomhet. Eksempler på slike hendelser har blitt registrert blant annet i Mongstad-området i Vest-Norge. Energibransjen understreker at truslene er reelle og krever statlig respons.

Bekymringer for sikkerheten til energiinfrastrukturen

Den nye transformatorstasjonen i Mongstad overfører energi til selskaper som er viktige for energiforsyningen til Europa. Anlegget ligger i nærheten av Norges eneste oljeraffineri. Ifølge bransjerepresentanter kan slike installasjoner være potensielle mål for angrep. I det siste har det vært forsøk på innbrudd i IT-systemer. Det er også rapportert om droneflyvninger over anleggene.

Ansatte i energisektoren rapporterer også om situasjoner der ukjente personer har forsøkt å skaffe informasjon om anleggene. Slike hendelser har blitt registrert flere steder i regionen. Ifølge energiselskapene viser dette sårbarheten til infrastrukturen overfor fiendtlige aktører. Bransjen understreker at lignende angrep på strømnettet har skjedd i Ukraina, hvor infrastrukturen gjentatte ganger har vært mål for russiske angrep.
Antallet cybersikkerhetshendelser i energisektoren i Europa har økt de siste årene.

Antallet cybersikkerhetshendelser i energisektoren i Europa har økt de siste årene.Foto: Generert med AI

Bransjen etterlyser nye sikkerhetstiltak

Eviny-sjef Ragnhild Janbu Fresvik mener det er nødvendig med umiddelbare tiltak. Blant de foreslåtte løsningene er styrket luftvern rundt nøkkelanlegg. Hun foreslår også forbud mot droneflyvninger over energianlegg. Hun viser til vurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som mener sabotasje mot norsk infrastruktur er sannsynlig. Ifølge bransjen krever truslene rask respons.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge understreker at energisektoren kan bli mål for terrorangrep. Administrerende direktør Bård Vegar Solhjell påpeker at det trengs tydeligere krav fra myndighetene. Det gjelder fysisk sikring av anlegg, opplæring og evne til rask reparasjon av nettet. Kostnadene for å styrke sikkerheten til energiinfrastrukturen anslås til 10–15 milliarder kroner. Spørsmålet om finansiering skal avgjøres politisk.
Noen energiselskaper har allerede startet arbeidet med å styrke beskyttelsen av infrastrukturen. I Eviny og datterselskapet BKK har rundt 1500 ansatte fått opplæring i informasjonsbeskyttelse. IT-sikkerheten er også styrket. Selskapene øker dessuten evnen til rask reparasjon av nettet etter eventuelle sabotasjehandlinger. Operatørene identifiserer de mest sårbare delene av energiinfrastrukturen og forbereder ekstra ressurser for å håndtere feil.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?
0
0
0
0
0
Facebook Messenger YouTube Instagram TikTok
Nettstedet bruker informasjonskapsler

Vår nettside bruker informasjonskapsler (cookies) for å optimalisere ytelsen, analysere trafikk og tilpasse innhold og annonser til dine preferanser. I samsvar med Googles krav bruker vi samtykkemodus, som lar deg kontrollere hvilke data som samles inn og behandles. Du kan gi samtykke til alle kategorier eller administrere preferansene dine. Mer informasjon finner du i vår personvernerklæring.

Nødvendige

Disse informasjonskapslene er nødvendige for at nettsiden skal fungere og kan ikke deaktiveres i våre systemer. De settes som reaksjon på dine handlinger, som personverninnstillinger, innlogging eller utfylling av skjemaer. Disse kapslene lagrer ingen personlig identifiserbar informasjon.

Analyse

Analytiske informasjonskapsler lar oss måle trafikk og analysere hvordan brukere samhandler med siden. Dette hjelper oss med å forbedre nettstedets funksjonalitet og tilpasse innholdet. Vi bruker Google Analytics i samtykkemodus, som fungerer i henhold til dine preferanser. Hvis du ikke samtykker, vil Google Analytics begrense innsamling og behandling av data.

Markedsføring

Markedsføringskapsler brukes til å tilpasse annonsene du ser på vår side og på eksterne sider. De sørger for at annonsene er mer relevante for dine interesser. Google Ads fungerer i samsvar med samtykkemodus, som tilpasser nivået på personlig tilpasning til dine innstillinger. Du kan velge om dine data skal brukes til personlig tilpasset annonsering.

Avvis alle
Administrer preferanser
Bekreft valg
Godta alle