Gullalder for Norges rikeste. Slik har deres formue endret seg på 10 år

I den analyserte perioden vokste denne gruppens formue med omtrent syv prosent årlig. Pensjonert professor Kalle Moene fra Universitetet i Oslo påpeker at en slik vekst fører til en dobling av verdien i løpet av et tiår.

Han understreker at store formuer gir økt beslutningsmakt. Dette er spesielt viktig når kapitalen plasseres i bedriftssektoren.

Ifølge Moene betyr konsentrasjon av formue en tydelig styrking av de rikestes innflytelse. Professoren understreker at dette kan påvirke den norske samarbeidsmodellen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Han mener at arbeidstakere kan bli mindre villige til å vise moderasjon i lønnsforventningene. Dette kan få betydning for fremtidige tariffoppgjør.

Mathilde Fasting, ekspert ved tenketanken Civita, har et annet syn. Hun påpeker at skattelistene ikke gir et fullstendig bilde av de reelle ulikhetene.

Hun understreker at inntektsulikheten i Norge forblir lav og stabil sammenlignet med landene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Hun fremhever også betydningen av statlig eierskap, som formelt tilhører hele samfunnet.

Ifølge et Civita-notat fra 2025 sto den rikeste ene prosenten av eierne i 2023 for nesten halvparten av arbeidsplassene i private selskaper med norsk kapital.

Det var nettopp denne gruppen som skapte flest nye stillinger. Ifølge Fasting innebærer privat eierskap i næringslivet en konsentrasjon av verdier i selskapsaktiva. Etter hvert som bedriftene vokser, øker også deres verdi.

Samtidig pågår det en debatt om de langsiktige konsekvensene av formueskonsentrasjon. Kalle Moene stiller spørsmål ved oppfatningen om at innovasjon og nye arbeidsplasser kun avhenger av en liten gruppe svært velstående personer.

Han viser til historiske argumenter som knytter eierskap til beslutningsrett. Etter hans mening kan en jevnere fordeling av kapitalen fremme bredere samfunnsdeltakelse i den økonomiske utviklingen.