Norsk
|
Przy współpracy z Advokatfirmaet Unneland AS
|
26.03.2026 08:00
Etter en ulykke i Norge sier mange polakker: «Jeg trodde jeg ikke hadde rett på erstatning»
«Det var en helt vanlig arbeidsdag» – slik begynner mange historier fra personer som senere havner på sykemelding eller i rehabilitering etter en ulykke.
Erstatning etter ulykke i Norge
MojaNorwegia
Fall på byggeplassen, ryggskade under fysisk arbeid eller en trafikkulykke på vei til jobb – slike situasjoner skjer i Norge oftere enn mange tror. Problemet ligger imidlertid et annet sted: mange polakker vet ikke hva de skal gjøre de første dagene etter ulykken og om de i det hele tatt har rett på erstatning.
Vi hører ofte fra klienter: «Jeg visste ikke at jeg kunne søke om erstatning» eller «Jeg trodde det ikke var noe vits». I realiteten har mange rett på erstatning, selv om skaden i starten virker liten~ sier Diana Unneland, advokat MNA fra Advokatfirmaet Unneland AS.
Erfaringen til advokater viser at det er noen gjentakende feil i mange saker. Disse feilene skjer ofte allerede de første dagene etter ulykken.
1. Ulykken ble ikke meldt
Et av de vanligste problemene er manglende formell melding av hendelsen.
I Norge skal en arbeidsulykke meldes til arbeidsgiver og relevante institusjoner, inkludert NAV. Hvis hendelsen ikke blir registrert, blir det mye vanskeligere å bevise senere at skaden faktisk oppsto på jobb.
Å melde ulykken er en av de viktigste tingene. Det hender at en arbeidstaker melder fra om skaden først etter noen uker, når smertene blir verre. Da er det mye vanskeligere å bevise sammenhengen med ulykken~forklarer Diana Unneland
Les mer om hva en arbeidsulykke er og hvorfor den bør meldes i artikkelen:
Hva er en arbeidsulykke og hvorfor bør den meldes til NAV
2. For sent legebesøk
Etter en ulykke prøver mange å vente ut smertene eller antar at skaden vil gå over av seg selv. Først etter noen uker oppsøker de lege.
Samtidig er medisinsk dokumentasjon en av de viktigste elementene i en erstatningssak.
Medisinsk dokumentasjon bør inneholde nøyaktig informasjon om ulykken og symptomer. Dette er ofte et av de viktigste bevisene i en erstatningssak~ understreker Diana Unneland.
3. Troen på at skaden er «for liten»
Mange skadde tror at erstatning kun gis ved svært alvorlige skader.
I praksis kan man likevel ha rett på erstatning også når skaden fører til langvarige smerter, behandling eller begrensninger i arbeid.
Noen ganger viser det seg først etter flere måneder at ulykken har gitt varige helseskader.
4. Troen på at NAV-ytelser utelukker erstatning
Etter en ulykke mottar mange sykepenger og antar at dette er den eneste ytelsen de kan få.
Ytelser fra NAV og erstatning er imidlertid to forskjellige ting.
NAV utbetaler sosiale ytelser, mens erstatning er en kompensasjon for påført skade. I mange tilfeller kan man ha rett på begge deler samtidig~ forklarer Diana Unneland.
5. Den vanligste feilen: å ikke gjøre noe
Den mest gjentakende historien er at mange rett og slett ikke sjekker om de har rett på erstatning.
Noen ganger skyldes dette manglende kunnskap om norske regler, andre ganger en oppfatning om at hele prosessen vil være komplisert.
Det er verdt å i det minste spørre om sin situasjon. Ofte kan man allerede på bakgrunn av grunnleggende informasjon vurdere om man har rett på erstatning.
Dotota Złotowska JohansenAdvokatfirmaet Unneland AS
Hvordan vurderer du denne artikkelen?
