Norsk
Disse drapene kunne vært forhindret. Psykiater avslørte problemer i det norske systemet
Problemene skyldes systemfeil. Fot. Adobe Stock, licencja standardowa (zdjęcie poglądowe)
Norges mest kjente rettspsykiater advarer mot et systemproblem. Ifølge henne får mange alvorlig syke hjelp altfor sent. Resultatet er drap som delvis kunne vært forhindret.
Randi Rosenqvist har i flere tiår jobbet innen norsk psykiatri og kriminalomsorg. Hun har blant annet deltatt i observasjonen av Anders Behring Breivik. I et intervju med VG påpeker hun at mangel på tidlig behandling og kontinuerlig oppfølging øker risikoen for tragedier. Redaksjonens data viser omfanget av problemet siden 2000.
Omfanget av drap og politidata
Siden 2000 har 127 personer i Norge blitt drept av gjerningspersoner med alvorlige psykiske lidelser. Dette gjelder personer som ble ansett som utilregnelige i gjerningsøyeblikket. Det utgjør omtrent 15 prosent av alle drap i denne perioden. Ifølge Kripos var nesten hvert tredje drap eller drapsforsøk i perioden 2014–2021 knyttet til alvorlig psykisk sykdom hos gjerningspersonen. I årene 2018–2021 var antallet slike gjerningspersoner mer enn dobbelt så høyt som i 2014–2018.
Siden 2015 har også antallet politiaksjoner knyttet til psykiatri økt. Dette har sammenheng med en lovendring som gjorde det vanskeligere å bruke tvangsbehandling. Rosenqvist understreker at det ikke er mulig å forutsi hvem som vil bli drapsmann. Hun mener imidlertid at bedre oppfølging kunne redusert antallet av de mest alvorlige forbrytelsene. Hun anslår at kanskje halvparten av drapene kunne vært forhindret.
Siden 2015 har også antallet politiaksjoner knyttet til psykiatri økt. Dette har sammenheng med en lovendring som gjorde det vanskeligere å bruke tvangsbehandling. Rosenqvist understreker at det ikke er mulig å forutsi hvem som vil bli drapsmann. Hun mener imidlertid at bedre oppfølging kunne redusert antallet av de mest alvorlige forbrytelsene. Hun anslår at kanskje halvparten av drapene kunne vært forhindret.
Systemmangler og «svingdørspasienter»
Rosenqvist påpeker at diagnoser ofte stilles for sent. Full utredning skjer ofte først etter en voldshandling. Mange gjerningspersoner har hatt langvarige psykoser og vanskelige livsforhold. Psykiateren beskriver dem som såkalte svingdørspasienter – de blir innlagt flere ganger og skrevet ut raskt.
Antallet psykiatriske senger i Norge har falt fra 7745 i 1990 til rundt 3200 i 2022. Det betyr en nedgang fra 2,5 til 0,75 senger per 1000 innbyggere. Nå er det én seng per cirka 1300 personer. Ifølge Rosenqvist blir rundt 50 prosent av pasientene skrevet ut innen en uke, og de fleste etter to til tre dager. Hun mener behandling av psykoser krever en plan på minst fem år, noe som ikke lar seg gjøre på så kort tid.
Antallet psykiatriske senger i Norge har falt fra 7745 i 1990 til rundt 3200 i 2022. Det betyr en nedgang fra 2,5 til 0,75 senger per 1000 innbyggere. Nå er det én seng per cirka 1300 personer. Ifølge Rosenqvist blir rundt 50 prosent av pasientene skrevet ut innen en uke, og de fleste etter to til tre dager. Hun mener behandling av psykoser krever en plan på minst fem år, noe som ikke lar seg gjøre på så kort tid.
Lignende konklusjoner trekkes av Sigrid Medhus fra psykiatrisk avdeling ved Ahus. Hun peker på overfylte avdelinger og press om raske utskrivelser. Hun understreker at noen plasser er opptatt av pasienter som allerede er dømt til behandling etter alvorlige forbrytelser. Personer uten slik dom faller ut av systemet.
Dodaj komentarz
Wyślij