Det var 1,4 millioner par, nå er det 165 000 igjen. Karakteristiske fugler forsvinner fra Lofoten

Antallet lundefugl på Røst synker tydelig. I løpet av ett år har antallet hekkende par blitt redusert med rundt en femtedel, og sammenlignet med 1979 er nedgangen på nesten 90 prosent. Selve kolonien har også endret karakter. Ornitologen Tycho Anker-Nilssen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har gjort observasjoner på Røst siden 1981, påpekte at øyene tidligere var blant de rikeste konsentrasjonene av sjøfugl i Nord-Europa.

NINA peker på mangel på mat. Lundefuglene på Røst er særlig avhengige av ung sild, som havstrømmene frakter nordover langs den norske kysten. Fiskene pleide å dukke opp i Lofoten-området når fuglene trengte store mengder mat til ungene. Denne mekanismen blir stadig oftere forstyrret.<br /><br />Bestanden av norsk vårgytende sild kollapset mot slutten av 1960-tallet. Havforskningsinstituttet konkluderte med at overfiske var hovedårsaken, selv om ugunstige naturforhold også spilte en rolle. Ifølge spesialistene ville sildebestanden trolig også ha gått ned uten fiske. Sammenbruddet ville imidlertid ikke vært så dyptgående.

Endringene gjelder også vanntemperaturen. Et varmere hav har åpnet nye beiteområder ved Lofoten for makrell, som tidligere ikke forekom der i samme omfang. Disse fiskene spiser larver og yngel av sild, samt planktonet som er deres føde. I magasinet «Forskning» ble det påpekt at makrellens tilsynekomst er en ny faktor knyttet til stadig varmere havvann.<br /><br />Varmere vann kan også endre tidspunktet for sildegytingen. Larvene deres kan bevege seg nordover tidligere, før lundefuglene begynner perioden med intensiv mating av ungene. Når det mangler egnet mat i nærheten av kolonien, må fuglene dra på lengre tokt. Studier med GPS-sendere viste at lundefugler i kolonier med lav hekkesuksess tilbakela over 100 km i jakten på fisk. Da brakte de mindre mat og fisk av dårligere kvalitet til reirene.

Konsekvensene er også synlige i utviklingen hos unge fugler. Ved mindre tilførsel av mat vokser ungene saktere, og noen av dem dør av sult. Som følge av dette endrer kolonien på Røst seg, den som Tycho Anker-Nilssen har observert i over fire tiår.