Tiden for beslutning nærmer seg. Norge i en vanskeligere situasjon enn USA og eurosonen

I løpet av de nærmeste ukene vil sentralbankene i USA, eurosonen og Norge ta beslutninger om rentenivået. Analytikere vurderer at det er nettopp Norge som er mest utsatt for en økning. Hovedrenten ligger nå på 4 prosent. Prognoser viser at den kan stige til 4,25 eller 4,5 prosent. Norges Banks neste rentebeslutning kommer 7. mai.

Inflasjonen i Norge har lenge ligget over målet. Den har holdt seg på rundt 3 prosent i flere år og overrasket på oppsiden allerede før energiprisene steg. I mars nådde KPI 3,6 prosent. Kjerneinflasjonen var på 3,0 prosent. Inflasjonsmålet forblir på 2 prosent.

Jeanette Fjære-Lindkjenn fra DNB Carnegie peker i E24 på at Norge er mest utsatt for en renteøkning blant de analyserte økonomiene. Sentralbanken har lenge signalisert rentekutt. Nå har kommunikasjonen endret seg, og renteøkning er mulig. Økonomen mener at beslutningen kan komme i juni. Markedet ser samtidig en større sannsynlighet for en økning allerede i mai.

Den europeiske sentralbanken har holdt renten på 2 prosent siden juni i fjor. Inflasjonen i eurosonen har steget til 2,6 prosent. Analytikere, inkludert Sara Midtgaard fra Nordea Markets, forventer opptil fire renteøkninger i år. De utelukker ikke en økning allerede på det neste møtet. Eventuelle beslutninger i Europa kan øke presset på Norges Bank.

Midtgaard peker på at det globale inflasjonspresset øker, blant annet på grunn av situasjonen i Midtøsten. I USA er scenarioene mer balanserte. Renten ligger mellom 3,5 og 3,75 prosent. Inflasjonen har steget til 3,3 prosent, og drivstoffprisene har økt med 21,2 prosent, noe som utgjorde nesten tre fjerdedeler av økningen. Samtidig var kjerneinflasjonen på 2,6 prosent. Fed (USAs sentralbank) anser politikken som restriktiv. Både renteøkninger og kutt er mulige, avhengig av arbeidsmarkedet og oljeprisen, spesielt hvis den overstiger 100 dollar per fat.

Norges Banks beslutninger påvirkes av både nasjonale og internasjonale faktorer. Økte energipriser og geopolitiske spenninger forsterker inflasjonspresset. Samtidig viser data at problemet med høye priser har vært til stede lenge. Dette betyr at retningen for pengepolitikken kan skyldes ikke bare den nåværende globale situasjonen, men også vedvarende trender i norsk økonomi.