Tannlege kun for de rike? Partiene ønsker endringer på tvers av skillelinjer

Levekårsundersøkelsen for 2025, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB), peker på et økende problem med tilgjengeligheten til tannhelsetjenester. 7,7 prosent av de spurte, det vil si rundt 355 000 personer, oppgir at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Året før var tallet 7,1 prosent. Det pekes også oftere på utfordringer med å dekke behandlingskostnader.

Stadig flere opplever utgifter til tannlege som en betydelig byrde. I den nyeste undersøkelsen svarte over 18 prosent av respondentene at dette er et problem. Det tilsvarer 833 000 innbyggere. I 2022 var tallet 15,3 prosent. Økningen er på 157 000 personer i løpet av tre år.

Dette merkes spesielt blant personer med lavere inntekt. I denne gruppen øker antallet som avstår fra behandling raskt. I mange tilfeller blir besøk utsatt eller droppet. Tallene viser økonomiske forskjeller i tilgangen til tannhelsetjenester. Fenomenet observeres i økende grad.

Blant personer som mottar sosialhjelp oppgir 29 prosent at de ikke har råd til tannlege. Året før var det 17 prosent. Også personer som mottar uføretrygd og de som tjener under 46 000 kroner i måneden rapporterer om utfordringer. Endringene er mest synlige i disse gruppene.

I den offentlige debatten reises det spørsmål om ulikheter i systemet. Det pekes på forskjellen mellom legebesøk og tannbehandling. Ved legebesøk gjelder frikortordningen, altså en årlig grense for behandlingskostnader som begrenser utgiftene. Hos tannlegen må pasienten betale direkte. Det påpekes at noen lever med smerter eller ødelagte tenner på grunn av manglende økonomiske midler.

Mot slutten av året ble fem partier enige om de første stegene mot en reform av systemet. Regjeringen skal utarbeide et forslag om å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Det planlegges å sende løsninger på høring og vurdere et system med egenandeler og kostnadstak. En mulig innføring er foreslått i 2027.