Rekord i norske krisesentre. Så mange ganger ble det bedt om hjelp

I 2025 benyttet 6 646 personer seg av dagtilbudet ved krisesentrene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser at dette gjelder både fysiske besøk, samt individuelle samtaler på telefon eller video. Omfanget av hjelpen har økt. Ifølge Tove Bruusgaard fra Bufdir blir dagtilbudet stadig viktigere støtte for personer utsatt for vold.

I 2025 ble det registrert 13 553 dagbesøk. Disse inkluderte fysiske møter på senteret, ledsagelse i kontakt med andre tjenester og hjelp i hjemmet. Dette utgjør en stor del av det totale dagtilbudet. Bufdir påpeker at denne formen for hjelp gir personer utsatt for vold mulighet til samtale og rådgivning uten å måtte bo på senteret.

Det ble også registrert 9 204 individuelle samtaler. Dette var strukturerte samtaler og rådgivning via telefon eller video. Hver tredje samtale ble gjennomført på telefon på grunn av lang avstand til nærmeste krisesenter. Dette viser betydningen av fjernkontakt i områder der det er vanskelig å komme seg til et senter.

I 2025 bodde 2 278 voksne på sentrene. Totalt ble det registrert 2 678 opphold. Dette var det nest høyeste tallet i registrene, etter rekordåret 2024. Det bodde også 226 menn på sentrene, som hadde 252 opphold – noe flere enn året før.

Det bodde også 1 531 barn på sentrene. Totalt hadde de 1 850 opphold. For mange av dem betydde oppholdet et avbrekk fra barnehage eller skole. Slike beslutninger ble vanligvis tatt av sikkerhetsmessige årsaker.

Økningen i antall personer som søker hjelp har sammenfalt med lokale utfordringer. I 2025 var 30 av 42 botilbud for kvinner fulle minst én gang i løpet av året. For menn gjaldt dette 21 av 39 sentre. Sentrene peker på at presset på plassene gjør det vanskelig å ta imot alle som trenger beskyttelse.

Noen sentre rapporterer også at bygningene ikke er tilpasset brukernes behov. I 2025 gjaldt dette 22 av 42 sentre med tilbud for kvinner og 26 av 40 sentre med tilbud for menn. Dette er en tydelig økning fra året før. Sentrene peker på gamle bygninger, for få rom og manglende mulighet for tilstrekkelig skjerming av brukerne.

Endringer i krisesenterloven fra 2025 har presisert kommunenes plikter. De skal sikre et likeverdig tilbud til alle brukere. Dette gjelder også personer med tilleggsvansker, inkludert rusavhengighet eller psykiske helseutfordringer. Ifølge Bufdir gjør noen av dagens lokaler det vanskelig å oppfylle dette kravet.

Bruusgaard påpeker at sentre med tilbud for menn rapporterer om særlige utfordringer. De viser til dårligere forhold enn på kvinnesidene, eller for lang avstand til hovedsenteret. Barne- og familieminister Lene Vågslid har opplyst at det i tilskuddsbudsjettet for 2026 er satt av 20,7 millioner kroner til modernisering av utilpassede bygg. Ifølge henne vil flere kommuner snart få støtte.

Pengene fra tilskuddsprogrammet skal gå til å forbedre bygg som ikke oppfyller dagens behov. Bufdir minner om at alle kommuner bør kjenne til denne finansieringsmuligheten. Videre beslutninger om tilskudd vil vise hvilke sentre som først starter modernisering.