Regjeringen advarer kommunene. Vil kommunene klare seg uten statlig hjelp i krigstid?

Norske myndigheter forventer at kommunene er bedre forberedt på kriser og eventuell væpnet konflikt. I et brev sendt til kommunene i starten av året ble det pekt på konkrete oppgaver. Lokaladministrasjonen skal utarbeide handlingsplaner for strømbrudd, bortfall av internett eller mobilnett. Regjeringen understreker også viktigheten av kritisk infrastruktur og beskyttelse av innbyggerne.

Brevet til kommunene starter med en uttalelse om nødvendigheten av å forberede seg på alvorlige kriser, og i verste fall på krig. Ifølge myndighetene som har ansvar for sikkerheten, blir den internasjonale situasjonen stadig mer spent. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen påpeker at kommunene må være forberedt på ulike scenarioer. Dette gjelder blant annet bortfall av kommunikasjonssystemer og strømbrudd.

Ifølge regjeringen er noen kommuner usikre på hvilke plikter de har. Sentralmyndighetene understreker derfor behovet for klare handlingsplaner. Kommunene skal fastslå hvilke ansatte som skal innkalles til tjeneste i en krisesituasjon. De må også regelmessig øve på håndtering av ekstraordinære situasjoner. Målet er å opprettholde grunnleggende offentlige tjenester for innbyggerne.

Kommunene har ansvar for mange viktige offentlige tjenester. Dette gjelder blant annet lokale veier, skoler, barnehager, omsorgsboliger og vannforsyningssystemer. Kommunene administrerer også deler av energi- og transportsystemet. Disse objektene kan bli potensielle mål i en konflikt. Derfor forventer statlige myndigheter at kommunene har detaljerte planer for beskyttelse og drift.

Et viktig element i sikkerhetssystemet er tilfluktsrom. I Norge finnes det rundt 600 offentlige tilfluktsrom med plass til ca. 300 000 personer. Det finnes langt flere private tilfluktsrom, over 18 000. I mange tilfeller er de imidlertid ikke klare til bruk innenfor de påkrevde 72 timene. Noen eiere er ikke engang klar over at slike rom finnes i deres bygg.

Myndighetene understreker også innbyggernes rolle i sikkerhetssystemet. Anbefalingen er å ha forsyninger som gjør det mulig å klare seg minst én uke uten statlig hjelp. Dette bør blant annet omfatte vann, mat med lang holdbarhet, kontanter og medisiner. Slik forberedelse skal gjøre det mulig for nødetatene å konsentrere seg om de som trenger mest hjelp i den første fasen av en krise.