Polakker vil fortsatt bli i Norge. Bare én gruppe fikk flere pass

Den største gruppen var syrere. De fikk 7 628 statsborgerskap, noe som utgjorde 22 prosent av alle tildelinger. Antallet var mer enn dobbelt så høyt som i 2024. Blant toppgruppene var også polakker, svensker, eritreere og tyskere.

Polakker er blant de største gruppene som får statsborgerskap i Norge. De er en del av en bredere europeisk gruppe og utgjør en betydelig andel av de nye statsborgerne. Sammen med andre europeere holder de en stabil posisjon i statistikken.

Totalt fikk personer fra 148 land norsk statsborgerskap i 2025. Omtrent 60 prosent av tildelingene gjaldt de 10 største gruppene. I denne strukturen er polakker blant de viktigste nasjonalitetene. Samtidig utgjør syrere 20 prosent av de nye statsborgerne.

De fleste nye statsborgere er innvandrere. De utgjør 84 prosent av alle tilfeller. De resterende 16 prosentene er personer født i Norge eller med annen familiebakgrunn. Blant syrere er rundt 900 personer født i Norge. I de europeiske gruppene, inkludert den polske, er andelen slike personer høyere.

Blant europeere er det oftere personer utenfor innvandrerkategorien. Dette gjelder blant annet polakker, litauere og dansker. For svensker tilhører 5 prosent denne gruppen, mens for dansker er det 22 prosent. Forskjellene skyldes botid og migrasjonshistorie. Medianen for europeere er mellom 13 og 18 år, mens den for syrere er rundt 8 år.

Antall tildelinger påvirkes også av saksbehandlingstiden. For syrere er den 21 måneder, altså nesten to års ventetid. Økningen i antall statsborgerskap gjelder flere grupper samtidig. Dette kan tyde på både flere søknader og endringer i saksbehandlingstempoet, noe som vil påvirke de kommende årene.