Norge krangler om kvinner i politiet. Er sikkerhet eller likestilling viktigst?

Ifølge representanter for politiet i hovedstadsregionen er det viktig at opptak av nye tjenestemenn først og fremst baseres på operative og psykologiske ferdigheter. Rekrutteringen bør være kjønnsnøytral, men presset øker for å få flere kvinner inn i tjenesten.

Kritikken gjelder situasjoner der "kjønnsnormer" kan overskygge grunnleggende tjenestekrav. Politiserjant Løkken understreker at enkelte rekrutteringsbeslutninger kan svekke forberedelsen til krevende operative oppgaver. Ifølge henne kan for mye fokus på kjønn skremme bort de beste kandidatene, spesielt menn som er interessert i feltarbeid.

Fagforeningene for politifolk understreker at støtte til kvinner i tjenesten er nødvendig. Det handler blant annet om arbeidsforhold, lik lønn og mulighet for opprykk. Samtidig advarer de mot at ansettelsespolitikken ikke må bli et "tallspill". Ifølge dem er det viktig at hver stilling fylles av en kompetent kandidat, uavhengig av kjønn.

Diskusjonen er en del av et bredere tema om likestilling i sikkerhetsinstitusjoner, også i et sosialt og omdømmemessig perspektiv. Kilder påpeker at opptak basert på kjønn ikke kan erstatte riktige seleksjonsprosedyrer og operativ trening.

Politiledelsen og Politihøgskolen opplyser at økt kvinneandel i tjenesten skal styrke representativitet og mangfold i staben. Prorektor Kjell Eirik Mortensen understreker at kvinner er like godt forberedt på operativt arbeid. Rekrutteringen omfatter både akademiske og fysiske kriterier.

Politidirektoratet sier de følger med på endringer i kjønnsbalansen for å opprettholde høy kompetanse og sikre lik tilgang til stillinger. Akademiet tilbyr spesielle forberedelseskurs for kvinner som er interessert i operative oppgaver. Kritikere påpeker at for mye differensiering kan gi motsatt effekt enn ønsket.

Som følge av den pågående debatten kan det bli endringer i politiets rekruttering. Uten å gi opp målet om flere kvinner, men med sterkere fokus på kvaliteten på kandidatene. Endringene kan gjelde seleksjonsprosedyrer, støtte under tilpasning og åpenhet om personalresultater.

Blant kvinnelige tjenestepersoner, som Løkken, er det fortsatt en frykt for at kjønn skal bli hovedkriteriet for vurdering av arbeidet. På sikt må organisasjonen vise at balansen mellom mangfold og profesjonalitet – ikke bare i ord, men i det daglige arbeidet – faktisk styrker sikkerheten.