Norge kan øke skattene. Alt på grunn av en aldrende befolkning

Arbeids- og velferdsetaten har publisert nye prognoser for utgiftene til velferdssystemet. Ifølge disse vil kostnadene i 2035 nå 831 milliarder kroner. Det er 95 milliarder kroner mer enn i 2025. Økningen skyldes hovedsakelig en aldrende befolkning.

Den største økningen gjelder pensjoner. Utbetalingene til pensjoner har økt med 65 milliarder kroner siden 2015. I 2025 vil de nå 351 milliarder kroner. Innen 2035 forventes de å øke med ytterligere 56 milliarder kroner. Dette utgjør over halvparten av den totale økningen i utgiftene.

Den demografiske strukturen endres. Antallet personer over 67 år øker. Samtidig synker andelen yrkesaktive. Dette begrenser inntektene til systemet. En stadig større del av statsbudsjettet går til velferdsytelser.

Utgiftene til helserelaterte ytelser øker også. Dette gjelder blant annet sykepenger, rehabiliteringsytelser og uføretrygd. I perioden 2015–2025 har de økt med 42 milliarder kroner og nådd 269 milliarder kroner. Innen 2035 forventes en ytterligere økning på 20 milliarder kroner årlig.

Det innføres endringer for å begrense utgiftene. Reglene for refusjon av medisiner mot fedme og diabetes er blitt strengere. Det er også gjort endringer i reglene for ytelser til enslige foreldre og personer som har mistet en nærstående. Tiltakene skal gi besparelser på rundt 2,5 milliarder kroner i løpet av et tiår. De største besparelsene kommer fra pensjonsreformer, som skal redusere utgiftene med 50 milliarder kroner.

Etatens prognoser peker også på mulige konsekvenser for skattebetalerne. Dersom økningen i utgiftene skulle dekkes fullt ut av skatter, måtte hver arbeidstaker betale 13 000 kroner mer i året. Samtidig begrenser lavere økonomisk vekst mulighetene for å finansiere systemet, noe som kan påvirke fremtidige budsjettbeslutninger og retningen for velferdspolitikken.