Norge har beregnet kostnadene ved klimaendringer. Resultatet avhenger ikke bare av været

Rapporten ble publisert 18. juni 2026. SSB brukte den generelle likevektsmodellen SNOW samt eksterne anslag for kostnader og fordeler knyttet til ulike klimakonsekvenser. Studien omfatter seks scenarier. Tre gjelder midten av århundret, altså 2050, og tre slutten av århundret, altså 2100.

Klimaendringer behandles i analysen som en ekstern faktor. SSB påpeker at de påvirker norsk økonomi gjennom fysiske endringer i landet og gjennom påvirkning fra verdensmarkedene. Rapporten beskriver de nasjonale konsekvensene mer inngående. Data om utenlandske effekter er begrenset.

Modellen inkluderer syv kategorier: jordbruk, skogbruk, fiske og havbruk, vannkraft, turisme, bygninger og transportinfrastruktur. Anslagene for disse områdene er hentet fra delstudier samlet inn for EKLIM. Hver kategori er vurdert i seks klimascenarier.

SSB oppgir at hovedmålet med modellen var å vise effekten av samspillet mellom markeder og økonomiske aktører. Klimaeffekter i én bransje kan overføre kostnader til andre deler av verdikjeden. Noen bedrifter og husholdninger tilpasser sine beslutninger, noe som kan begrense den opprinnelige kostnadsøkningen.

Rapporten peker også på betydningen av eksisterende økonomisk politikk. Skatt på arbeid kan øke samfunnskostnadene når klimaeffekter reduserer sysselsettingen. Den motsatte effekten oppstår når tilpasninger øker antall sysselsatte. Skatter, subsidier, toll og støtteordninger for utvalgte bransjer har også betydning.

Innen vannkraft, jordbruk og skogbruk er den direkte klimaeffekten i rapporten positiv. Den største direkte negative effekten er tilskrevet transportinfrastruktur. Når alle kategorier vurderes samlet, er det samfunnsøkonomiske tapet mer enn dobbelt så høyt som de direkte kostnadene ved klimaendringer.