Norge forbereder seg på restriksjoner. Hjemmekontor skal redde drivstoffmarkedet

Landet opplever rekordinntekter fra eksport av olje og gass. Samtidig klarer man ikke å garantere stabile leveranser til hjemmemarkedet. Statsminister Jonas Gahr Støre innrømmet i et intervju med "Aftenposten" at den tidligere strategien var basert på feilaktige forutsetninger. Systemet bygget på kontinuerlig produksjon og nærhet til raffinerier. Dagens globale spenninger har endret markedets realiteter.

Norges lagre varer i omtrent 20 dager. Det er over fire ganger mindre enn i Sverige og Finland, hvor reservene rekker til 90 dager. I mange år ble dette nivået ansett som tilstrekkelig. Man stolte på markedets stabilitet og egen produksjon. I dag endres denne tilnærmingen.

Statsministeren påpekte i "Aftenposten" at sikkerhetsstrategien ikke svarer til dagens forhold. Man har holdt lave lagernivåer og forutsatt uavbrutt tilgang på råvarer. Global uforutsigbarhet har utfordret disse forutsetningene. Nye løsninger er nødvendige.

I mars 2026 solgte Norge 56,6 millioner fat olje. Verdien var 4,9 milliarder euro. Inntektene fra gass var 5,9 milliarder euro. Landet er fortsatt en av Europas viktigste energileverandører og står blant annet for en tredjedel av gassleveransene til Polen.

Som kommentatorene i "Aftenposten" og "VG" påpeker, er situasjonen paradoksal. Staten oppnår rekordinntekter, men sikrer ikke sitt eget marked. Blokkeringen av Hormuzstredet og krigen i Midtøsten har økt oljeprisene og avdekket mangler i infrastrukturen. Norge har ikke tilstrekkelig lagringskapasitet for drivstoff.

Regjeringen vurderer å begrense innbyggernes mobilitet ved å innføre hjemmekontor. Løsningen, kjent fra pandemitiden, kan nå få et nytt formål. Målet er å redusere etterspørselen etter drivstoff til transport og avlaste systemet. Videre beslutninger vil avhenge av den internasjonale situasjonen og muligheten for å øke reservene.