NAV setter rekord. Ytelsene har aldri vært så høye

Forslaget til statsbudsjett for 2027 legger opp til en tydelig økning i utgiftene knyttet til NAV. Det er satt av 49 milliarder NOK mer til ytelser utbetalt gjennom folketrygden enn året før, noe som tilsvarer en økning på 6,6 prosent. Dette er det høyeste beløpet noensinne. Ytterligere 16,7 milliarder NOK skal brukes på NAVs administrasjon.

Totalt skal utgiftene tilsvare rundt 1,54 millioner NOK per minutt. Året før tilsvarte de rundt 87 millioner NOK i timen. Omfanget av NAVs budsjett er større enn bruttonasjonalproduktet i over 100 land i verden, blant annet Slovenia, Uruguay og Den demokratiske republikken Kongo.

Pensjonene er fortsatt den største posten. Utgiftene til dette er anslått til 378 milliarder NOK, altså over 26 milliarder NOK mer enn tidligere. Det tilsvarer en økning på 7,4 prosent. En av årsakene er den endrede befolkningssammensetningen, ettersom befolkningsveksten i Norge fram til 2060 i stor grad forventes å gjelde personer over 75 år.

Utgiftene til ytelser for personer som ikke er arbeidsføre, øker også. De skal stige med over 9 milliarder NOK og utgjøre rundt 150 milliarder NOK, altså 6,6 prosent mer. Arbeidsavklaringspenger AAP skal koste 59 milliarder NOK, noe som innebærer en økning på 5,8 prosent. Det er satt av rundt 72 milliarder NOK til sykepenger, 7,6 prosent mer, mens utgiftene til dagpenger skal øke med rundt 738 millioner NOK til nær 18 milliarder NOK.

En del av utgiftsveksten skyldes generell lønnsvekst og den årlige reguleringen av grunnbeløpet som brukes ved fastsettelse av ytelser. Demografiske endringer og et økende antall personer som mottar de enkelte ytelsene, spiller imidlertid også en rolle. Regjeringen peker derfor på behovet for å øke sysselsettingen. Et program rettet mot unge skal være et særlig innsatsområde.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng understreker at initiativet skal samle unge, bedrifter, partene i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og offentlig forvaltning. Målet er å gjøre det lettere å skaffe seg erfaring og komme inn på arbeidsmarkedet. Regjeringen varsler også en større innsats knyttet til sykefravær, som den anser som en av hovedutfordringene for ytelsessystemet. NAV skal få flere muligheter til å redusere restansene i saksbehandlingen og gjennomføre tiltak knyttet til sykepenger.

Stenseng understreker at regjeringen ønsker å redusere sykefraværet og øke antallet yrkesaktive. Samtidig erklærer den at ytelsene til personer som av helsemessige årsaker ikke kan arbeide, skal opprettholdes. I budsjettforslaget skal tiltak knyttet til sysselsetting og behandling av ytelser derfor gjennomføres parallelt med økende utgifter som følger av demografiske endringer.