moon
Norsk

Ikke alle ukrainere har funnet tilflukt i Norge. Så mange har fått avslag fra staten

Redakcja

30.10.2025 14:33

Kopier lenke
Ikke alle ukrainere har funnet tilflukt i Norge. Så mange har fått avslag fra staten

På bildet: møte mellom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Norges statsminister Jonas Gahr Støre (22.10.2025, Norge). Fot. Torbjørn Kjosvold, Norweskie Siły Zbrojne

Etter regelendringene for kollektiv beskyttelse for ukrainere har den norske regjeringen registrert en økning i antall avslag på opphold. De nye reglene gjelder personer fra såkalte trygge områder. De trådte i kraft høsten 2024.
Ukrainere fra 14 områder som UDI (Utlendingsdirektoratet) har ansett som trygge, kvalifiserer ikke lenger for kollektiv beskyttelse, men kan søke om individuell asyl. Reglene ble innført i september 2024. Totalt har 900 ukrainere fått avslag på sine søknader. 400 av disse var individuelle søknader, ikke knyttet til kollektiv beskyttelse.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Arbeiderpartiet) opplyste at klageorganene så langt ikke har omgjort noen avslag. Hun la til at mange ukrainere fra trygge regioner velger å forlate Norge i stedet for å vente på individuell behandling. Ifølge UDI har 96 098 ukrainere fått midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge siden den russiske invasjonen i 2022.

Parlamentarikere i Norge griper inn

Bent-Joacim Bentzen (Sp), Senterpartiets talsperson for justispolitikk, har bedt regjeringen bekrefte at UDI overvåker bruken av de nye reglene. Han etterspurte tall på avslag for personer fra trygge regioner. Hans initiativ kom som svar på økningen i antall ukrainere som kom til Norge etter sommeren 2024.

Bentzen uttalte at personer utenfor områdene som omfattes av kollektiv beskyttelse, ikke har rett til å oppholde seg i landet. Minister Aas-Hansen svarte at regjeringen følger utviklingen og at det ikke finnes bevis for at antall ankomster er høyere enn i andre europeiske land.
Norske og ukrainske myndigheter holder jevnlige møter, hovedsakelig om hjelpen som sendes fra fjordlandet til det okkuperte landet.

Norske og ukrainske myndigheter holder jevnlige møter, hovedsakelig om hjelpen som sendes fra fjordlandet til det okkuperte landet.Foto: Tomm W. Christiansen, Statsministerens kontor (Flickr.com, CC BY-NC 2.0 DEED)

Begrensninger og situasjonen i kommunene

Ifølge daværende arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna (Arbeiderpartiet) var endringene nødvendige på grunn av økt press på kommunene. Hun påpekte at det mangler boliger, og at lokale velferdstjenester er overbelastet. Brenna understreket at de nye reglene skal gjøre det lettere å integrere dem som allerede er i landet.

Samtidig kritiserte deler av opposisjonen regjeringens beslutning og hevdet at det ikke finnes helt trygge steder i Ukraina. Bentzen fra Senterpartiet advarte også om at for mange nyankomne kan få negative konsekvenser for skoler, barnehager og helsestasjoner.

Regjeringens videre tiltak

Minister Astri Aas-Hansen opplyste at regjeringen fortsatt vurderer effektene av de innførte endringene og overvåker antall nye asylsøknader. Hun varslet at individuell behandling for personer fra såkalte trygge soner vil fortsette, samtidig som flyktninger fra områder UDI anser som farlige, får støtte.

Regjeringen understreker at målet er å opprettholde balansen mellom humanitær hjelp og kontroll over innvandringssystemet. Norske myndigheter varsler videre analyser og mulige tiltak dersom ankomsttallene endrer seg.
0
0
0
0
0
Facebook Messenger YouTube Instagram TikTok