Færre familier av innvandrere kommer til Norge. Polakker tradisjonelt i toppen

I 2024 kom det 11 638 personer til Norge gjennom familiegjenforening. Det er over 3 000 færre enn året før. Statistikere understreker imidlertid at det reelle tallet kan være noe høyere, ettersom 7 prosent av innvandrerne ikke har registrert oppholdsgrunnlag.

Med utgangspunkt i tallene fra 2017–2019 gir dette anslagsvis rundt 12 400 familieinnvandringer. Dette er en tydelig nedgang sammenlignet med de anslåtte 18 900 i 2022 og 15 200 i 2023.

Den største gruppen familieinnvandrere i 2024 var syrere, med 860 registrerte. På de neste plassene kom polakker og indere, begge med over 700 ankomster.

For polakker hadde en stor andel ukjent migrasjonsgrunn, noe som kan påvirke vurderingen av deres andel i statistikken. Blant innvandrere utenfor EU var det flest familieankomster blant borgere fra Syria, India, Pakistan, Filippinene og Afghanistan. Tallene viser også et svært begrenset antall familieankomster for ukrainere, hovedsakelig på grunn av statusen med midlertidig kollektiv beskyttelse.

En langsiktig analyse som omfatter årene 1990–2024 viser at av 276 314 flyktninger fikk bare litt over en tidel tillatelse til å hente sine nærmeste. Totalt kom det 77 765 familiemedlemmer, noe som gir et forhold på 0,28 per person.

Mer detaljerte beregninger for flyktninggruppen fra 1990–2020 øker tallet til 0,43 når også videre «kjede»-migrasjon tas med. Flest familieinnvandringer gjelder flyktninger fra Somalia, Irak og statsløse personer. Færrest gjelder bosniere, kosovoalbanere og russere.

Det er også tydelige forskjeller når det gjelder alder og kjønn på flyktningene. Det store flertallet av familieankomster gjelder voksne menn, som ofte kom først, mens familien kom etter i de påfølgende årene. Situasjonen er annerledes for personer som kom som mindreårige uten følge – for hver av dem kom det 0,52 familieinnvandrere, når man regner med tre nivåer av familiegjenforening.

Økningen gjelder først og fremst syrere, som har rett til familiegjenforening, noe afghanere i mindre grad opplever. Tallene viser også at familiegjenforening i disse gruppene skjer dynamisk, og at samlingen av nærmeste vanligvis starter raskt etter at beskyttelse er innvilget.

De nyeste statistikkene bekrefter at familieinnvandring fortsatt er nært knyttet til beskyttelsesregler, innstrømmingsstruktur og særtrekk ved de ulike flyktninggruppene. Endringer i nasjonalitetssammensetningen blant de som kommer til Norge og regelverk som påvirker tempo og omfang av familiegjenforening får også økende betydning. I årene som kommer vil nettopp disse faktorene kunne avgjøre videre trender og retninger for familieinnvandring.