Norsk
Branner bryter ut én etter én. Brannvesenet advarer mot gjentakelse av katastrofen fra 2014
Økt fare med klimaendringer. Fot. Adobe Stock, licencja standardowa (zdjęcie poglądowe)
Antallet gress- og lyngbranner øker kraftig i Norge. Siden årsskiftet har det vært over ti ganger flere slike branner enn i fjor. Brannvesenet advarer mot en gjentakelse av katastrofen fra 2014 og ber folk om å stanse all lyngbrenning.
I samme periode i fjor var det bare fem branner. Tallene kommer fra brannstatistikk.no. Brannvesenet peker på spesielt utfordrende værforhold og frykter flere alvorlige hendelser.
Rekordmange branner og krevende forhold
I begynnelsen av februar kom en brann på Karmøy ut av kontroll. Flere tusen mål ble rammet av flammene. Brannmannskaper fra to stasjoner og et slukningshelikopter ble satt inn for å hindre at brannen spredte seg til skog og bygninger.
Brannsjef i Haugaland, Dag Botnen, peker på tre faktorer: Det er svært tørt, luftfuktigheten er uvanlig lav, og det blåser kraftig. Slike forhold har ikke vært registrert siden 2014. På Ørland i Trøndelag spredte brannen seg over 4,5 kvadratkilometer. Årsaken var lek med lighter. Brannen spredte seg til en skråning og mot bebyggelse. Flere personer ble evakuert.
Den gamle E6-traseen, Kongsvegen, som går rett ved det utbrente lageret, er også stengt. Veien ligger innenfor en 300-meters sikkerhetssone etablert av nødetatene. Politi og brannvesen understreker at avgjørelsen skyldes risiko for eksplosjon av uoppdagede acetylenflasker. Veien åpnes ikke før flaskene er funnet eller faren er helt eliminert.
Siden 2016 har det ikke vært så mange branner på denne tiden av året. 4. februar brøt det ut seks branner på én dag i Vestland. Brannvesenet beskriver dette som et uvanlig høyt antall hendelser.
Brannsjef i Haugaland, Dag Botnen, peker på tre faktorer: Det er svært tørt, luftfuktigheten er uvanlig lav, og det blåser kraftig. Slike forhold har ikke vært registrert siden 2014. På Ørland i Trøndelag spredte brannen seg over 4,5 kvadratkilometer. Årsaken var lek med lighter. Brannen spredte seg til en skråning og mot bebyggelse. Flere personer ble evakuert.
Den gamle E6-traseen, Kongsvegen, som går rett ved det utbrente lageret, er også stengt. Veien ligger innenfor en 300-meters sikkerhetssone etablert av nødetatene. Politi og brannvesen understreker at avgjørelsen skyldes risiko for eksplosjon av uoppdagede acetylenflasker. Veien åpnes ikke før flaskene er funnet eller faren er helt eliminert.
Siden 2016 har det ikke vært så mange branner på denne tiden av året. 4. februar brøt det ut seks branner på én dag i Vestland. Brannvesenet beskriver dette som et uvanlig høyt antall hendelser.
Brannfolk vurderer risikoen daglig.Foto: flickr.com / OBRE Oslo Brann- og redningsetat / CC BY-SA 2.0
Oppfordring om å stanse lyngbrenning
I 2014 oppsto den største brannen i Norge siden andre verdenskrig i Flatanger i Trøndelag. 64 bygninger brant ned. Brannen startet 27. januar med brennende lyng. Brannvesenet ønsker ikke en gjentakelse av slike hendelser.
De siste ukene har det vært gult farevarsel for gress- og lyngbranner i Rogaland og Vestland. 9. februar ble varselet utvidet til kysten av Møre og Romsdal. Haugaland Brann- og Redningsforbund anbefaler full stans i all brenning i regionen. Botnen understreker at det ikke bare er vegetasjonen som er tørr, men også bygningenes fasader. Brannvesenet ber folk være forsiktige. Ansvar for ild ligger hos den som tenner den.
I Øygarden er all uorganisert brenning stoppet. Organisert brenning er foreløpig tillatt, men kun hvis det ikke blåser.
De siste ukene har det vært gult farevarsel for gress- og lyngbranner i Rogaland og Vestland. 9. februar ble varselet utvidet til kysten av Møre og Romsdal. Haugaland Brann- og Redningsforbund anbefaler full stans i all brenning i regionen. Botnen understreker at det ikke bare er vegetasjonen som er tørr, men også bygningenes fasader. Brannvesenet ber folk være forsiktige. Ansvar for ild ligger hos den som tenner den.
I Øygarden er all uorganisert brenning stoppet. Organisert brenning er foreløpig tillatt, men kun hvis det ikke blåser.
Vanligvis er slukningshelikoptre i beredskap først fra april. I år har de allerede vært i bruk på Vestlandet i vinter. Brannvesenet peker på at slike tørkeperioder kan bli vanligere med klimaendringer. Det betyr at forhøyet risiko kan vedvare også de neste ukene.
Dodaj komentarz
Wyślij