Barn som forhandlingskort? Barnefattigdommen øker igjen i Norge

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert tall om familier som lever under fattigdomsgrensen. Tallene viser at antallet barn i vanskelige økonomiske situasjoner har økt i perioden 2022–2024. Nå gjelder problemet over 10 prosent av alle mindreårige i landet. Representanter fra Kirkens Bymisjon slår alarm og etterlyser systemendringer.

Ifølge den nyeste rapporten gjelder problemet familier som i løpet av tre år har hatt mindre enn 396 000 kroner til disposisjon. I denne situasjonen befinner det seg nå 98 700 barn. Det er en økning på over 2 000 personer sammenlignet med forrige periode.

Adelheid Firing Hvambsal fra Kirkens Bymisjon mener disse tallene er skremmende. Etter hennes mening bør det sjokkere samfunnet at situasjonen ikke blir bedre. Eksperten understreker at man ikke må venne seg til slike statistikker.

Barn prøver ofte å skjule fattigdommen for både jevnaldrende og foreldre. Noen elever legger sammenrullet papir på pulten for å late som de har matpakke. Andre teiper sammen ødelagte sko eller dropper fritidsaktiviteter for å ikke belaste familiens budsjett.

Aktivister minner om at det å vokse opp i fattigdom har stor innvirkning på barns fysiske og psykiske utvikling. Barn fra fattige familier har vanskeligere for å få venner og konsentrere seg om skolearbeidet. Problemene følger dem i mange år og påvirker voksenlivet.

Forskning viser tydelige forskjeller i skoleprestasjoner. Etter grunnskolen ligger barn fra fattige hjem i gjennomsnitt to og et halvt år bak jevnaldrende fra velstående familier i utdanningsutviklingen. Dette gapet begrenser sjansene på arbeidsmarkedet drastisk.

Eksperter peker på at den mest effektive måten å bekjempe fenomenet på, er å øke barnetrygden. Det er imidlertid avgjørende at ytelsene årlig justeres i takt med inflasjonen. Uten dette synker den reelle verdien av hjelpen, og barn blir et forhandlingskort i budsjettforhandlingene.