Arktis mister is i et raskt tempo. Forskere rapporterer et av de laveste nivåene i historien

Den maksimale vinterutbredelsen av havis i 2026 vil sannsynligvis være det nest laveste resultatet siden 1979. Et lavere nivå ble kun registrert i 2025. Dataene kommer fra satellittobservasjoner og analyser fra forskere ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen. Forskerne peker på en akselererende nedgangstrend.

Siden målingene startet i 1979 har den maksimale isutbredelsen vært over 16,5 millioner km². Innen 2026 har den blitt redusert med omtrent 1,5 millioner km². Årets verdier ligner på de fra 2018 og 2025. Forskere observerer en tydelig akselerasjon i nedgangen etter en periode med relativ stabilitet. Dette tyder på en samtidig påvirkning av naturlig variasjon og global oppvarming.

De største isreduksjonene er registrert i Labradorhavet, vest for Grønland. Betydelige endringer er også synlige i Barentshavet. Et annet område er regionen nord for Svalbard, hvor reduksjonen av isdekket er spesielt tydelig. Endringene omfatter store deler av Arktis.

Ifølge forskerne samsvarer nedgangstrenden med økningen i karbondioksidutslipp. Analyser fra de siste 30–40 årene viser en nesten lineær endring. Nedgangen i vinterens isutbredelse korrelerer med økningen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Fenomenet er i tråd med tidligere prognoser. Dataene bekrefter en langsiktig tendens.

Om vinteren finnes havisen nå hovedsakelig i den sentrale delen av Polhavet. Området mellom Nordpolen og Grønland forblir hovedområdet for isens utbredelse. Tidligere strakte isen seg mye lenger sør, inkludert området rundt Bjørnøya og hele Diskobukta. I mars 2026 er dette området isfritt.

Forskning utført innenfor prosjektet "Climate Narratives" viser en sammenheng mellom temperaturen i Atlanterhavsvannet og tilstedeværelsen av havis. Denne sammenhengen har tidligere blitt bekreftet i Barentshavet. Nå observeres den også i Diskobukta-området. Analyse av prosessene utvider overvåkingen av klimaendringer i Arktis.