Verden holder pusten. Oljeprisen stiger raskest på flere år

Forrige uke økte oljeprisen med 27 prosent sammenlignet med uken før. Om kvelden 6. mars kostet et fat 92,88 dollar. Da handelen ble gjenopptatt sent på kvelden 8. mars, akselererte økningen. 9. februar rundt kl. 9 steg Brent-oljen med 15 prosent til 107 dollar per fat. Dette er det høyeste nivået siden sommeren 2022, ifølge tall fra Infront.

Sammen med økende oljepriser stiger også aksjene til oljeselskaper i Oslo. Equinor-aksjen økte med 3,8 prosent på morgenen. Aker BP steg med 2,3 prosent. Vår Energi hadde en økning på 2,5 prosent. Samtidig falt hovedindeksen på Oslo Børs med 0,26 prosent.

Amerikansk WTI-olje steg også. Prisen økte med 14,8 prosent til 104,8 dollar per fat i spotmarkedet. Samtidig var det kraftige fall på de asiatiske børsene. Indeksene i Seoul og Tokyo falt med rundt 7 prosent. Nedgangene var også synlige i futureskontrakter på Wall Street, hvor S&P 500 futures falt med over 2 prosent.

Bakgrunnen for prisøkningen er spenningene i Midtøsten. 28. februar gjennomførte USA og Israel et angrep på Iran. Siden da har Iran sendt raketter og droner mot ulike land i regionen. Teheran truer også med angrep på tankskip som passerer gjennom Hormuzstredet. Dette er en av de viktigste transportkorridorene for olje og gass i verden.

Ifølge CNN passerer vanligvis mellom 60 og 100 tankskip gjennom stredet hver dag. Noen skip bruker fortsatt denne ruten. USAs energisekretær Chris Wright mener situasjonen kan stabilisere seg i løpet av noen uker. Samtidig har noen land i regionen redusert olje- og gassproduksjonen. Irak, Kuwait og Abu Dhabi National Oil Company har stanset deler av produksjonen på grunn av transportproblemer.

Økende energipriser kan også påvirke andre sektorer av økonomien. I Europa steg gassprisene kraftig forrige uke. TTF-kontrakten økte til 53 euro per megawattime fra 31 euro før angrepene på Iran. Ifølge selskapet Yara øker dyrere gass produksjonskostnadene for gjødsel. Samtidig når noe av gjødselen produsert i Midtøsten for tiden ikke markedene. Ved langvarige forstyrrelser kan også bønder merke konsekvensene, blant annet gjennom høyere priser på drivstoff og gjødsel.