Unike innvandrere i Norge. De hentes ned fra fjellene for å bygge veier

Norge utvikler og vedlikeholder et omfattende nettverk av turstier, spesielt i fjell- og fjordregionene. På grunn av krevende terrengforhold og økende turisttrafikk, overlates deler av arbeidet med bygging og renovering av stier til spesialiserte team fra Nepal. Sherpaene, kjent for sin erfaring fra høyfjellsmiljøer, ansettes sesongvis for å gjennomføre disse prosjektene.

Sherpaene har jobbet i Norge siden rundt 2005. Hovedoppgaven deres er å bygge steinstier og trapper som stabiliserer underlaget og begrenser erosjon. Arbeidet utføres for hånd, med bruk av lokale materialer, noe som gjør det mulig å tilpasse infrastrukturen til det naturlige landskapet. Deres kompetanse omfatter:

• legging av steintrinn i bratte partier av stiene,
• forsterkning av eksisterende turstier,
• forbedring av sikkerheten på populære ruter,
• begrensning av miljøskader som følge av intensiv turisttrafikk.

Ansettelsen av sherpaer skyldes deres mangeårige erfaring med stibygging i Himalaya, hvor lignende teknikker brukes i krevende terreng.

Sherpaer fra Nepal har deltatt i bygging og modernisering av utvalgte deler av populære stier i Norge, blant annet i områdene rundt Trolltunga, Preikestolen og på Reinebringen, hvor de karakteristiske steintrappene har blitt bygget.

Sherpa-trappene har blitt et kjennetegn på mange norske turstier. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med lokale myndigheter og organisasjoner som har ansvar for turisme og miljøvern.

Tilgjengelige publikasjoner viser til svært store forskjeller mellom inntektene sherpaene får i Nepal og lønningene de mottar under sesongarbeid i Norge. Én sommers arbeid med stibygging kan gi en inntekt som overstiger det som tilsvarer mer enn 10 års lønn i Nepal. Noen kilder oppgir tre ganger så høye tall.

Lønnen for en kort arbeidsperiode kan tilsvare flere års inntekt i Nepal. I hjemlandet, hvor arbeid på høyfjellsekspedisjoner vanligvis gir noen tusen dollar per sesong, utgjør sesongarbeid i Norge en betydelig inntektskilde og brukes som et supplement til husholdningsinntektene.

Tilgjengelig materiale bekrefter at samarbeidet mellom Norge og nepalske sherpaer er kontinuerlig. Teamene ansettes sesongvis, hovedsakelig om sommeren når værforholdene tillater arbeid i felt.

Infrastrukturen bygget av sherpaene er fortsatt i bruk og utvikles systematisk. Fenomenet inngår i en bredere kontekst av internasjonal kompetanseutveksling innen reiseliv, hvor erfaring fra høyfjellsområder brukes i andre deler av verden med lignende terrengforhold.