Tilbakegang etter rekordåret 2023. Slik har holdningene til innvandrere i Norge endret seg
Den nyeste undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring i Norge viser en tredje nedgang på rad i positive vurderinger. Resultatene fra rapporten for 2026 er mindre positive enn året før, selv om flertallet av respondentene fortsatt uttrykker en positiv innstilling. Forfatterne påpeker at etter toppåret 2023 beveger resultatene seg mot nivåene fra før krigen i Ukraina.
Vurderingene av innvandrere er generelt positive, men ikke like gode som i 2023.
Fot. MN
Rapporten 2026/25 ble publisert 23. juni 2026. Forfatterne er Frøydis Strøm, Rebekka Arnesen og Erling Kvalø. Undersøkelsen dekker endringer fra 2002 til 2026, og hovedfunnene viser både en langsiktig forbedring i holdningene og en mindre positiv utvikling de siste tre årene.
Endringen i stemningen fortsetter. Toppen var i 2023
Positive holdninger har svekket seg. Rapportforfatterne oppgir at årets resultater generelt er mindre positive enn i fjorårets undersøkelse. Dette er den tredje nedgangen på rad. Samtidig har det siden 2002 vært en langsiktig bevegelse mot mer positive vurderinger av innvandrere og innvandring.
Det høyeste nivået ble registrert i 2023. Dette var ett år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og resultatene kan blant annet tolkes som et uttrykk for sympati med ukrainske flyktninger. I 2022 og 2023 mente en større andel av respondentene at flyktninger og asylsøkere burde få lettere tilgang til opphold i Norge. I 2025 og 2026 er det flere som nå mener at det bør bli vanskeligere, og et lignende nivå av denne oppfatningen ble tidligere observert i undersøkelsen fra 2016.
Det høyeste nivået ble registrert i 2023. Dette var ett år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og resultatene kan blant annet tolkes som et uttrykk for sympati med ukrainske flyktninger. I 2022 og 2023 mente en større andel av respondentene at flyktninger og asylsøkere burde få lettere tilgang til opphold i Norge. I 2025 og 2026 er det flere som nå mener at det bør bli vanskeligere, og et lignende nivå av denne oppfatningen ble tidligere observert i undersøkelsen fra 2016.
Den positive vurderingen av migrasjon ble fremmet av tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina.Foto: JANIFEST, Depositphotos
Flertallet fortsatt positive. Kontakt med innvandrere har betydning
De fleste svarene forblir positive. Respondentene oppgir oftere at innvandrere bidrar positivt til samfunnet, både i arbeidslivet og kulturlivet. De fleste er også uenige i negative påstander. Dette gjelder blant annet oppfatningen om at innvandrere er en kilde til usikkerhet eller misbruker velferdssystemet.
Kontakten med innvandrere øker. Rapportforfatterne påpeker at stadig flere har kontakt med innvandrere på en eller flere arenaer i hverdagen. Dette skjer oftest på jobb, blant venner og bekjente, samt i nabolaget. Kontakten er vanligvis daglig eller ukentlig, og de fleste respondentene vurderer den som hovedsakelig positiv.
Kontakten med innvandrere øker. Rapportforfatterne påpeker at stadig flere har kontakt med innvandrere på en eller flere arenaer i hverdagen. Dette skjer oftest på jobb, blant venner og bekjente, samt i nabolaget. Kontakten er vanligvis daglig eller ukentlig, og de fleste respondentene vurderer den som hovedsakelig positiv.
Holdningene varierer etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Kvinner gir oftere mer positive svar enn menn, og studenter er mer positive enn yrkesaktive og personer som mottar ytelser eller pensjon. Forfatterne påpeker at eventuelle skjevheter i utvalget på grunn av manglende svar ble korrigert med vekter basert på kjønn, alder og utdanning.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?