Prisveksten rammer nordmenn. Partiene har helt ulike forslag til hjelp

Kostnaden for å senke avgiftene på bensin og diesel er 6,7 milliarder kroner. Endringene skal tre i kraft 1. april. Finansminister Jens Stoltenberg advarer mot for høye utgifter. Han peker på risikoen for økte priser og renter. Samtidig foreslår partiene på venstresiden andre løsninger.

Stoltenberg understreker behovet for forsiktighet i finanspolitikken. Han påpeker at tiltakene ikke må øke det inflasjonære presset. Han oppfordrer partiene til samtaler etter de siste politiske spenningene. Disse oppsto etter Senterpartiets samarbeid med høyrepartiene. Situasjonen kompliserer forholdene i koalisjonen.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt kritiserer avgiftskuttene. De mener det er en lite effektiv form for støtte. De peker på at ikke alle samfunnsgrupper omfattes. De understreker økende levekostnader på flere områder. Etter deres mening trengs det bredere tiltak.

Sosialistisk Venstreparti foreslår engangsutbetalinger til innbyggerne. Partiet ønsker raske endringer. De utelukker heller ikke skattelette og kompensasjonsordninger. De peker på usikkerhet rundt energi- og oljepriser og understreker påvirkningen på økonomien.

Rødt støtter lignende løsninger. De foreslår støtte til barnefamilier, pensjonister og personer med lav inntekt. Miljøpartiet De Grønne kommer med et konkret beløpsforslag: 1700 kroner til hver innbygger. Beboere i mindre urbaniserte områder skal få dobbelt så mye. Midlene skal komme fra inntektene fra CO2-avgiften.

Debatten pågår før publiseringen av det oppdaterte statsbudsjettet, som er planlagt til 12. mai. Noen partier ønsker tidligere avgjørelser. Samtidig pågår det en diskusjon om retningen for økonomisk politikk i en tid med økende priser. De foreslåtte løsningene varierer i omfang og tempo for gjennomføring.