November i nordmenns lommebøker. Vi vet hvordan prisene har endret seg ved fjordene

Tallene ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 10. desember 2025. Matvareprisene falt med 1,0 prosent på månedsbasis, mens prisene på alkoholfrie drikkevarer gikk ned med 1,3 prosent. Dette er sjeldne prisnedganger i november.

Året før økte prisene i samme gruppe med 0,4 prosent, noe som nå har ført til en kraftig nedgang i den årlige vekstraten – fra 6,2 prosent i oktober til 4,7 prosent i november. Frukt og grønnsaker ble billigst: henholdsvis 4,1 prosent og 3,7 prosent nedgang. Prisfallene ble også støttet av omfattende kampanjer.

Prisene på elektronikk og husholdningsutstyr falt også betydelig. Audiovisuelt utstyr, foto- og datautstyr ble 5,7 prosent billigere i november, det største månedlige prisfallet i denne kategorien noensinne. Salgskampanjer hadde stor innvirkning, i likhet med prisnedganger på møbler og husholdningsartikler, som ble 1,3 prosent billigere sammenlignet med oktober.

Resultatet var at den årlige prisveksten på elektronikk sank fra 3,2 prosent til minus 0,5 prosent. Inflasjonsraten, beregnet uten energipriser, bremset veksten nettopp på grunn av disse kategoriene.

Prisene på energi gikk i motsatt retning. Kostnaden for strøm, inkludert nettleie, økte med 10,9 prosent fra måned til måned og var 5,3 prosent høyere enn året før. De største økningene ble registrert i Nord- og Midt-Norge.

I Sør-Norge var økningene mindre takket være støtteordninger for husholdningene. Dermed har strømprisene blitt hovedfaktoren som stabiliserer den samlede inflasjonsutviklingen.

I 2026 vil metoden for å beregne konsumprisindeksen bli oppdatert. Fra og med januaravlesningen vil en ny klassifisering av forbruksutgifter og nye basisverdier bli innført, der 2025 blir referanseåret med en verdi på 100.

Ifølge SSB skal endringene bedre gjenspeile dagens forbruksstruktur blant innbyggerne. Dermed skal fremtidige avlesninger være bedre tilpasset reelle endringer i markedet.