Norge kan lukke det viktigste kapittelet i sin historie? 150 000 arbeidsplasser i fare

De første reaksjonene på avtalen som sikret flertall for neste års budsjett, kom rett etter at De Grønne kunngjorde sin beslutning. Ingrid Liland understreket da at landet begynner å "skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie".

Utvalget for fremtidig energipolitikk skal vurdere mulige former for gradvis nedtrapping av olje- og gassproduksjonen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviser imidlertid påstanden om at det nye organet betyr begynnelsen på slutten for sektoren. Saken har skapt politiske spenninger og spørsmål om jobbtrygghet i oljeregionene.

I Stavanger er konsekvensene av nedgangen allerede synlige. Rosenberg Worley, et av de viktigste selskapene i bransjen, har sagt opp 2000 ansatte i år.

Ledelsen forklarer at mangelen på nye oppdrag gjør det umulig å opprettholde dagens bemanning. Kristoffer Sivertsen, energipolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, advarer om at ytterligere nedbemanninger kan komme allerede neste år. Ifølge ham ser mange bedrifter inn i fremtiden med stor usikkerhet.

Jens Ulltveit-Moe, milliardær og en av de mest kjente stemmene i De Grønne, har også deltatt i diskusjonen om arbeidsplasser. Han uttalte at tap av 150 000 arbeidsplasser kan være gunstig hvis de ansatte finner arbeid i sektorer knyttet til grønn industri.

Uttalelsen møtte motstand fra Sivertsen, som understreker betydningen av disse jobbene for regionene på vestkysten. I bakgrunnen av konflikten er også oljesektorens skattepakke fra pandemitiden, som eksperter – som rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn – omtaler som kilden til dagens ustabilitet. Den økende CO2-avgiften påvirker også lønnsomheten til prosjektene.

Sivertsen påpeker at det å ta opp oljetemaet i budsjettforhandlingene i seg selv skaper stor uro i Rogaland. Ifølge ham frykter ansatte en gjentakelse av det britiske scenariet, der stans i nye lisenser bremset investeringene.

Han understreker at markedet trenger forutsigbarhet, og at dagens beslutninger kan svekke denne. Samtalene om utvalget foregår derfor i en atmosfære av økende usikkerhet. Mange lurer allerede nå på hvilke reguleringer det neste budsjettet vil bringe.

Debatten om retningen for norsk energipolitikk vil tilta når utvalget starter sitt arbeid. Dets konklusjoner kan sette nye rammer for investeringer, arbeidsmarkedet og fremtidige budsjetter.

I månedene som kommer vil bransjen nøye følge med på alle signaler om regulatorisk stabilitet. I regionene knyttet til utvinning har man lenge ventet på svar på om endringene vil gi nye muligheter eller flere utfordringer.