Nordmenns økonomi i 2025. Inntektsvekst er ikke nok: tannlege utenfor rekkevidde

Tallene viser at 8 prosent av de spurte vurderer sin økonomiske situasjon som vanskelig. Statistisk sentralbyrå understreker at andelen med stramt budsjett har gått ned sammenlignet med 2024, men holder seg fortsatt på et høyt nivå.

Samtidig rapporterer 20 prosent av innbyggerne at de mangler minst ett materielt gode, og 13 prosent – et sosialt gode. Dette er mer enn i 2015, da mangelen på materielle goder gjaldt 13 prosent, og sosiale goder 9 prosent. Økningen i husholdningenes inntekter i 2025 kan ha dempet effekten av fortsatt høye priser og kostnader ved lån.

Selv om omfanget av økonomiske problemer i samfunnet synker noe, er forskjellene mellom gruppene tydelige. Det er oftest enslige under 45 år og enslige foreldre som oppgir å mangle midler. I sistnevnte gruppe rapporterer nesten halvparten at de mangler minst ett materielt gode, selv om nedgangen fra 2024 ikke er statistisk signifikant.

Par over 45 år uten barn rapporterer færre problemer. Blant enslige i alderen 25–44 år oppgir hele 41 prosent at de mangler midler til grunnleggende goder.

Boligutgifter forblir en betydelig byrde. Andelen som beskriver dem som svært belastende, har økt fra rundt 5 prosent i årene 2011–2020 til 9 prosent i 2025. Dette merkes sterkest blant personer i alderen 25–44 år, hvor 12 prosent anser boutgiftene som spesielt tunge.

I denne gruppen forekommer det oftere høye låneavdrag og dyr leie. Eldre over 67 år rapporterer langt mindre belastning – kun 4 prosent oppgir problemer knyttet til boutgifter.

Kredittkortgjeld blir også en stadig større utfordring. Rundt 3 prosent av husholdningene har problemer med å betale den, og 19 prosent anser slike forpliktelser som belastende. Dette gjelder oftest personer i alderen 25–44 år, hvor 32 prosent vurderer forbrukslån som vanskelig å håndtere.

Samtidig øker antallet som ikke har råd til tannbehandling. I 2025 gjelder dette 8 prosent av befolkningen, altså 355 000 personer. Flest rapporter kommer fra voksne i alderen 25–44 år, hvor denne andelen har doblet seg det siste tiåret.

Innsamlede data viser at selv om det økonomiske presset i Norge begynner å avta noe, står mange grupper – spesielt enslige og unge voksne – fortsatt overfor økonomiske begrensninger. I årene som kommer vil det være viktig å følge utviklingen i levekostnader og statlige tiltak for bedre å kunne vurdere hvordan de påvirker innbyggernes økonomiske trygghet i hverdagen.