Nordmenn går inn i AI-æraen. Kløft mellom unge og eldre

I 2025 brukte 54 prosent av de spurte generativ AI. Blant menn var andelen 58 prosent, mens den blant kvinner var 49 prosent. Den høyeste aktiviteten ble registrert i aldersgruppen 16–24 år, hvor 80 prosent brukte AI.

Det laveste bruksnivået var blant personer mellom 75 og 79 år – kun 6 prosent brukte slike verktøy. Unntaket var den yngste gruppen, hvor kvinner lå foran menn: 84 prosent av kvinnene og 76 prosent av mennene brukte AI.

Personer som velger å ikke bruke AI, oppgir oftest at de ikke har behov for det. I aldersgruppen 16–24 år var dette grunnen for 63 prosent av respondentene. I de yngre aldersgruppene var det også vanlig med bekymringer rundt personvern og sikkerhet.

Få av de spurte oppga at de manglet kunnskap om hvordan verktøyene fungerer eller at de ikke visste om deres eksistens. I alle alderskategorier var det også en liten andel som nevnte andre årsaker til å avstå.

Generativ AI brukes oftest privat – det svarte 84 prosent av brukerne. 63 prosent av de spurte bruker AI på jobb, og de yngste respondentene tar den gjerne i bruk i utdanning; i aldersgruppen 16–24 år gjør 69 prosent dette.

I bedrifter dominerer tekstoppgaver, særlig innholdsanalyse samt generering av tekst og tale. Det høyeste AI-bruksnivået er registrert i informasjons- og kommunikasjonssektoren, som omfatter blant annet media, filmproduksjon og programvareutvikling. Ifølge tallene står disse bransjene for en betydelig del av den forretningsmessige bruken av teknologien.

Bruken av AI i statlige strategier øker. I 2024 inkluderte 53 prosent av statlige institusjoner AI i sine planer, mens det året før var 38 prosent. I kommuner og regioner var nivået lavere – henholdsvis 29 prosent og 32 prosent.

Samtidig rapporterte 73 prosent av kommunene høyere enn forventede kostnader til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og 84 prosent hadde utfordringer med å finne ressurser til utvikling av digitale tjenester. Tallene peker på økonomiske utfordringer som påvirker tempoet i AI-implementeringen på lokalt nivå.

Den stadig bredere bruken av AI viser hvordan det norske samfunnet og institusjoner gradvis integrerer denne teknologien i sine prosesser. Ulike nivåer av bruk mellom aldersgrupper og sektorer gir et sammensatt bilde av endringer som bare så vidt har begynt. I årene som kommer kan disse trendene påvirke hvordan AI utvikles og integreres i mange områder av det offentlige og private liv.