Lakseoppdretterne lurte staten. Fant en måte å unngå den nye skatten på

Lakseskatten ble innført for at en større del av overskuddet fra havbruk skulle tilfalle staten og kystkommunene. Regjeringen anslo at den nye avgiften ville gi flere milliarder kroner årlig.

Virkeligheten viste seg å bli annerledes allerede de første årene etter innføringen. I 2023 var inntektene 868 millioner NOK, og året etter falt de nesten til det halve.

Ifølge de opprinnelige anslagene fra 2022 skulle skatten gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder NOK årlig. Tallene for de to første årene viser betydelig lavere beløp. I 2024 fikk statsbudsjettet kun tilført 469 millioner NOK. Det er omtrent en sjettedel av de opprinnelige forventningene.

Forskjellen mellom prognosene og de faktiske inntektene har vakt reaksjoner i bransjen. Representanter for oppdrettsselskapene peker på høye administrative kostnader. De påpeker også kompliserte regler for oppgjør. Det understrekes at byrdene rammer små og mellomstore bedrifter hardest.

Forskning fra Norges Handelshøyskole i Bergen viser at store konsern raskt tilpasset seg de nye reglene. Deler av virksomheten ble skilt ut i egne selskaper. Overskudd ble flyttet ut av enheter som var omfattet av lakseskatten. Dermed ble skattegrunnlaget redusert.

En annen løsning var å forkorte tiden fisken oppholder seg i sjøen. Skatten beregnes kun for perioden oppdrettet skjer i vann. Endringer i produksjonsorganiseringen gjorde det mulig å redusere skatteplikten. Eksperter påpeker at slike tiltak var i samsvar med gjeldende regler.

Finansdepartementet understreker at inntektene fra skatten avhenger av selskapenes årlige resultater og salgsprisen på fisken. De påpeker også at det kan oppstå tolkningstvister med den nye skatten. Samtidig varsler bransjen videre samtaler om endringer i avgiftens utforming. Spørsmålet om fordeling av overskuddet fra lakseoppdrett er derfor fortsatt åpent.