KI og droner vil endre arbeidet til norsk politi. Første fase vil koste milliarder

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen beskriver planen som en av de største investeringene i norsk politi. Politiet anbefalte tidligere en modernisering av IT-systemene, med en anslått kostnad på 12–13 mrd. NOK. Programmet skal gjennomføres i etapper over mange år. Politidirektør Håkon Skulstad understreker at den første fasen skal etablere en IT-plattform med tilstrekkelig datakapasitet for nye tjenester.

Droner brukes allerede av norsk politi under redningsaksjoner og utrykninger. Skulstad forklarer at enhetene gjør det mulig å få et raskt bilde av situasjonen, noe som bidrar til å avgjøre hvor mange tjenestepersoner og hvilke ressurser som må sendes til stedet. De kan også bidra til å avklare om en mistenkt person har våpen. Politiet bruker dem også inne i bygninger under potensielt farlige operasjoner. I noen slike situasjoner kan en drone gå inn i rommet før tjenestepersonene.

Teknologien gjør også direkte kommunikasjon mulig. Skulstad bekrefter at politiet kan sende en drone til en mistenkt person og kringkaste meldingen: «Hei, det er politiet. Vi ser deg.» Oslo politidistrikt har utplassert enheter i ulike deler av hovedstaden, hvorfra de kan starte flygninger og gjennomføre observasjon i rundt 30 minutter. Deretter returnerer de til ladestasjonen og forbereder seg på neste oppdrag. Droner brukes også flere ganger i uken i søk etter savnede personer.

Kunstig intelligens skal være det andre viktige elementet i moderniseringen. Politiet bruker allerede løsninger som omgjør tale til tekst, noe som kan redusere tiden som trengs for å skrive av tusenvis av avhør hvert år. Det utvikles også verktøy som gjør det enklere å kommunisere med personer som ikke kan norsk eller engelsk. Siden april 2025 har bedrifter også kunnet sende inn digitale anmeldelser om blant annet butikktyverier og hærverk. Årlig sender bedrifter inn 40–45 tusen slike anmeldelser.

KI skal også brukes til å analysere materiale som er samlet inn i straffesaker. Ifølge Skulstad kan systemet utarbeide forslag til oversikter over bevis og dokumenter knyttet til tiltalen, som deretter må kontrolleres av et menneske. Politiet bruker også ansiktsgjenkjenning i registeret over pass og identitetsdokumenter for å identifisere ofre for seksuallovbrudd på internett. I én sak i Nordland bidro løsningen til å identifisere nesten 200 barn. Politiet anslår at det uten dette verktøyet bare ville vært mulig å fastslå identiteten til fem ofre.

Politiledelsen erklærer samtidig at bruken av droner skal være underlagt kontroll og dokumentasjon. Skulstad forsikrer om at enhetene ikke skal brukes til å overvåke innbyggernes hverdagsliv eller kikke inn gjennom vinduene deres. Registrering av hvordan teknologien brukes, skal gjøre det mulig å kontrollere tjenestepersonenes handlinger i ettertid.