Inflasjonen stiger igjen. Drivstoff står bak det plutselige prisbykset

Årsinflasjonen var på 3,6 prosent i mars. Dette er en økning fra 2,7 prosent i februar. Tallene ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Økonomer påpeker at inflasjonen fortsatt er for høy.

SSB peker på drivstoff og energi som hovedkilder til inflasjonsveksten. Prisene på drivstoff og smøremidler steg med 17,9 prosent på én måned. År over år var de 14,7 prosent høyere. Bensinprisen økte med 18,7 prosent på én måned. Dieselprisen steg med 23,6 prosent.

Dette er den høyeste månedlige økningen i drivstoffpriser i CPI-historien. En lignende utvikling ble sett våren 2022, men da var økningen fordelt over flere måneder. De nåværende tallene er de første etter utbruddet av konflikten i Midtøsten. Økningen i olje- og gasspriser har påvirket det norske markedet.

– Krigen i Iran og usikkerheten rundt internasjonale oljeforsyninger hadde stor innvirkning på drivstoffprisene i mars. Vi har aldri tidligere sett en sterkere månedlig økning i drivstoffprisene i konsumprisindeksen (CPI). Sist vi så noe lignende var våren 2022, etter Russlands storskala krig mot Ukraina, men da skjedde prisøkningen over flere måneder, sier Espen Kristiansen i en pressemelding.

Prisene på elektrisitet falt med 6,0 prosent på én måned, men året før var fallet mye større, på 16,9 prosent. Denne forskjellen har bidratt til økt årlig prisvekst på energi og dermed til akselerasjonen i inflasjonen.

Matvareprisene falt med 2,6 prosent på én måned. Sammenlignet med året før var de imidlertid 1,1 prosent høyere. Dette er den laveste veksttakten siden mars 2022. Prisfallet bidro til å dempe den samlede inflasjonsveksten i mars. Trenden var i tråd med det sesongmessige mønsteret.

Prisnedgangen skyldtes hovedsakelig påskekampanjer. Blant annet ble sitrusfrukter, godteri og lammekjøtt billigere. I år startet rabattkampanjene tidligere enn i fjor, på grunn av en annen plassering av påsken i kalenderen. Dermed ble en større del av prisnedgangen registrert i mars-tallene.

Andre kategorier viste varierende prisendringer. Prisene på klær og sko steg med 3,1 prosent på én måned, hovedsakelig på grunn av avslutning av salg og introduksjon av nye kolleksjoner. Det var også økninger i møbler og husholdningsutstyr, hvor prisene steg med 1,1 prosent fra måned til måned og 2,4 prosent år over år.

Prisøkninger ble også registrert i informasjons- og kommunikasjonssektoren, hvor prisene steg med 1,2 prosent på én måned. Årlig prisvekst i denne kategorien var 2,5 prosent. Økninger var også synlige i transportsektoren, hvor prisene steg med 1,3 prosent fra måned til måned og 4,2 prosent år over år. Høyere priser ble også registrert i serverings- og hotellsektoren, hvor økningen var 1,4 prosent fra måned til måned og 6,3 prosent år over år.

Prisene på finans- og forsikringstjenester steg også. Denne kategorien hadde den høyeste årlige veksten på 8,5 prosent. Helsekostnadene økte med 0,7 prosent fra måned til måned og 3,6 prosent år over år. I kategorien andre varer og tjenester ble det registrert en nedgang på 1,2 prosent år over år.

Kjerneinflasjonen var på 3,0 prosent i mars. Den forble på samme nivå som måneden før, og var litt lavere enn økonomene hadde forventet (3,1 prosent). Den totale inflasjonen var i tråd med forventningene.

Norges Banks inflasjonsmål er 2 prosent. Indeksen har ligget over dette nivået i lengre tid. Før utbruddet av konflikten begynte inflasjonen å stige igjen. Norges Bank har endret sine tidligere planer om å senke renten, og peker nå på muligheten for en økning.

Mars-tallene viser en tydelig påvirkning fra eksterne faktorer på den norske økonomien. Effekten av endringer i energimarkedene er spesielt tydelig. Økningen i drivstoff- og energipriser har direkte påvirket inflasjonstallene. Samtidig holder inflasjonen seg over sentralbankens mål. De kommende månedene vil vise om prispresset forblir på et forhøyet nivå.