Hormuzstredet, olje og gass. Landets inntekter økte, men innbyggernes kjøpekraft falt?
Krigen i Midtøsten har påvirket Norges inntekter. Bruttonasjonalinntekten økte med 4,4 prosent i første kvartal 2026. Statistisk sentralbyrå (SSB) peker på svært høye inntekter fra olje- og gassutvinning.
Høye budsjettinntekter har ikke ført til økt velstand blant Norges innbyggere.
Zdjęcie poglądowe/Fot. Jernej Furman (Flickr.com, CC BY 2.0)
Økningen var særlig knyttet til mars. Da utløste krigen i Iran og stengingen av Hormuzstredet sjokk på oljemarkedet. Råvareprisene steg. SSB opplyser at høyere olje- og gasspriser økte verdien av bruttonasjonalproduktet i løpende priser med 6,2 prosent.
Bruttonasjonalinntekten økte med 62 milliarder kroner. Tallene er justert for sesong- og kalendereffekter. Også Norges disponible inntekt økte, og var 5,0 prosent høyere enn i fjerde kvartal 2025.
Bruttonasjonalinntekten økte med 62 milliarder kroner. Tallene er justert for sesong- og kalendereffekter. Også Norges disponible inntekt økte, og var 5,0 prosent høyere enn i fjerde kvartal 2025.
Olje økte inntektene. Staten fikk større overskudd
Den største impulsen kom fra olje- og gassektoren. Prisene steg etter utbruddet av krigen i Iran. SSB peker også på stengingen av Hormuzstredet. Disse faktorene førte til økte inntekter fra utvinning.
En stor del av slike inntekter tilfaller staten. Dette skyldes oljeskattesystemet og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Overskuddet i statlige og kommunale institusjoner økte med 61 milliarder kroner. Det nådde 149 milliarder kroner, som er 68,8 prosent høyere enn kvartalet før.
En stor del av slike inntekter tilfaller staten. Dette skyldes oljeskattesystemet og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Overskuddet i statlige og kommunale institusjoner økte med 61 milliarder kroner. Det nådde 149 milliarder kroner, som er 68,8 prosent høyere enn kvartalet før.
Bruttonasjonalinntekt per innbygger i Norge, justert for sesongvariasjoner.Ill. SSB
Norges innbyggere merket presset. Forbruket falt litt
Situasjonen for husholdningene så annerledes ut. Deres disponible inntekt økte med 0,6 prosent. Det er mindre enn prisveksten. Reell disponibel inntekt, som viser kjøpekraften, gikk ned.
Lønnene økte med 1,7 prosent, noe som ga rundt 10 milliarder kroner mer. Inntekter fra formue bremset imidlertid veksten. Uten utbytte var husholdningenes kjøpekraft nesten uendret og økte bare med 0,1 prosent.
Forbruket falt med 0,1 prosent. Dette er første gang siden første kvartal 2023. SSB knytter det til svingninger i bilkjøp. Etter høyt bilsalg i fjerde kvartal 2025 var kjøpene i første kvartal 2026 uvanlig lave.
Lønnene økte med 1,7 prosent, noe som ga rundt 10 milliarder kroner mer. Inntekter fra formue bremset imidlertid veksten. Uten utbytte var husholdningenes kjøpekraft nesten uendret og økte bare med 0,1 prosent.
Forbruket falt med 0,1 prosent. Dette er første gang siden første kvartal 2023. SSB knytter det til svingninger i bilkjøp. Etter høyt bilsalg i fjerde kvartal 2025 var kjøpene i første kvartal 2026 uvanlig lave.
SSB har også revidert tidligere tall for 2025. Bruttonasjonalinntekten ble nedjustert med nesten 5 milliarder kroner. Byrået understreker at kvartalene etter 2023 fortsatt er foreløpige tall og mer usikre.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?