Historiske turstier i Norge. Kombiner ferien med landets hemmeligheter

En av organisasjonene som har ansvar for å promotere norske turstier er Den Norske Turistforening (DNT). De samarbeider med statlige institusjoner som jobber for å bevare og fremme norsk kultur og historie. Aktørene påpeker at historiske turstier får stadig større anerkjennelse blant besøkende – både fra andre deler av fjordlandet og fra utlandet. – Dette er et nytt forslag til en tur i vårt nasjonale arv, forklarer Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i foreningen.

Den nyeste stien åpnet av Den Norske Turistforening er Hallevägen. Vandrere kan gå strekningen fra Rävlyckan i Sverige til Halden i Norge. Navnet dukket opp blant nordboere for flere hundre år siden og viste til ruten svenskene måtte ta for å komme til Halden. Selve "Hallen" er det gamle navnet på denne byen. Hallevägen er først og fremst en handelsrute. Den tre-delte strekningen, totalt 45,5 kilometer lang, gir også mulighet til å observere naturen – villsvin, gauper og ulver.

Hallevägen gir også innsikt i svensk-norske relasjoner og militærhistorie for begge land. Langs ruten finnes rester etter motstandsbevegelsen fra andre verdenskrig. Enkelte deler av stien refererer også til perioden under Karl XII, Sveriges konge.

St. Olavsleden er en historisk pilegrimsrute som leder til Trondheim, hvor Sankt Olavs grav, Norges skytshelgen, befinner seg. Ruten strekker seg omtrent 700 kilometer. Turister velger den for både historiske og åndelige opplevelser. Den går gjennom landsbyer, skoger og andre typiske norske landskap – bratte skråninger og beitemarker.

I middelalderen strakte ruten seg også til andre europeiske land, blant annet dagens Tyskland. Den ble brukt av pilegrimer som ønsket å hylle Olav II i Nidaros – dagens Trondheim. Herskeren avskaffet slaveri og innførte kristendommen.

Rallarvegen er spesielt populær blant norske sykkelentusiaster. Den er en historisk rute brukt under byggingen av Bergensbanen mellom 1895 og 1902. I dag er det en populær sykkel- og tursti. Turister får utsikt over fjorder, fjell og fosser. Jernbanebyggernes vei går også gjennom mange tunneler og broer.

Rallarvegen ble åpnet for syklister på 1970-tallet. Den går blant annet gjennom Flåmsdalen og Hardangervidda – en av de mest populære naturskjønne veiene i Norge og verden.

Dovrefjell-stien er en del av den historiske handelsruten mellom Oslo og Trondheim. I dag er den mest kjent for sin unike flora og fauna. Turister kan beundre landskap med ville reinsdyr og utsikt til fjell og vidder. Når man går gjennom Dovrefjell nasjonalpark, bør man i tillegg til de historiske minnene også legge merke til det unike økosystemet i området.

Vandrere har krysset Dovrefjell-fjellene allerede på slutten av 1000- og begynnelsen av 1100-tallet. Langs ruten fantes blant annet sælehus – hytter som ga mulighet for hvile under handelsreisen mellom Sør- og Midt-Norge.

Stiens fulle navn er Kongevegen over Filefjell. Den over hundre kilometer lange ruten går blant annet gjennom Filefjell-fjellene og forbinder Vang og Lærdal. På slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet forbandt den Bergen og Oslo. Den kalles turistperlen i denne delen av Norge. Den er delt inn i 11 etapper som gjør det mulig for nybegynnere og mindre erfarne turgåere å ta seg en tur. Stiens betydning vises tydelig på kartet. For over 200 år siden var den det første store prosjektet som forente øst- og vestlandet.

Stien gir mulighet til å beundre norske landskap – fjell, vann og skog. Ruten er variert – noen steder helt flat, andre steder går den over topper eller ned bakker. Det er mulig å hvile i nærheten av hytter samt ski- og turistsentre som krysser stien.

De historiske turstiene i Norge er stort sett tilpasset både turgåere og syklister. I tillegg til elementer av nasjonalarven gir de mulighet til å beundre naturen som er typisk for fjordlandet. Noen går gjennom nasjonalparker. Turistorganisasjoner minner om at selv en historisk sti kan være utfordrende. De ber om at planlagt reise tilpasses værforholdene og at man tar hensyn til sikkerhet og riktig utstyr.

Kilder: Den Norske Turistforening, Riksantikvaren, MojaNorwegia.pl