Dyr strøm før vinteren. Hva skjer med Norgespris og datasentre i Norge?
Dette er prisen på selve strømmen, før avgifter og nettleie. Det er derfor ikke beløpet alle vil se på regningen: avtalen med strømselskapet og bruk av støtteordninger eller Norgespris har også betydning.
Ministeren advarer mot en dyr vinter
Samtidig forsikret NVE-direktør Kjetil Lund at direktoratet ikke er bekymret for forsyningssikkerheten denne vinteren. Norge kan ved behov importere strøm fra utlandet. En høy pris betyr derfor ikke at husholdningene vil gå tomme for strøm.
Norgespris dekker ikke hele strømregningen
Ordningen gjelder for opptil 5 000 kWh per måned for hus eller leilighet og opptil 1 000 kWh for fritidsbolig, per målepunkt. Forbruk over grensen avregnes etter avtalen med strømselskapet.
Fastprisen gir forutsigbarhet, men garanterer ikke den laveste regningen. Når markedsprisen faller under Norgespris, betaler deltakeren fortsatt den fastsatte satsen. Husholdninger som ikke velger ordningen, kan benytte vanlig strømstøtte etter gjeldende regler.
Ifølge foreløpige tall fra Energidepartementet ble det i det første året med Norgespris utbetalt rundt 19,8 milliarder kroner i støtte. Beløpet omfatter husholdninger og eiere av fritidsboliger.
Nye bestillinger fra 5. januar. Prisen for 2027 er ennå ikke fastsatt
Bestilling innen 14. januar sikrer avregning fra 1. januar. Ved senere påmelding gjelder Norgespris fra bestillingsdatoen.
Regjeringen foreslår å øke satsen til 45 øre per kWh uten merverdiavgift, altså 56,25 øre med merverdiavgift. Dette er foreløpig et budsjettforslag. Den endelige prisen skal fastsettes av Stortinget når budsjettet vedtas i desember.
Datasentre kan bruke over åtte ganger så mye strøm
Datasentre er store serveranlegg som blant annet drifter internettjenester. De trenger strøm både til driften av utstyret og til kjøling. I dag bruker de rundt 3 TWh i året. Dersom alle prosjektene som allerede har fått tildelt nettkapasitet, blir realisert, kan forbruket nå 25 TWh i 2035. Én TWh er én milliard kWh.
Ikke alle planlagte investeringer vil nødvendigvis bli gjennomført. Omfanget er likevel stort: Omtrent halvparten av kapasiteten som er reservert for nye forbrukere i nettet, gjelder datasentre. Det dreier seg om planlagte tilknytninger, ikke halvparten av landets nåværende strømforbruk.
Hva advarselen om en prisvekst på 35–55 prosent egentlig betyr
Med høyere forbruk og begrenset utbygging av nye vindparker kan gjennomsnittsprisene i 2035 bli 35–55 prosent høyere enn tidligere anslag for samme år. Dette er ikke et varsel om at dagens strømregninger vil øke med en slik prosentandel. NVEs analyse viser konsekvensene av ulike forutsetninger for forbruk og utbygging av nye energikilder.
En langsiktig prisvekst er ikke gitt. Statnett, operatøren av hovednettet for kraftoverføring, legger i sin analyse fra 19. oktober til grunn et fall i gjennomsnittsprisene i Sør- og Midt-Norge de kommende årene i basisscenarioet. Analysen tar blant annet hensyn til billigere energi i nabolandene. De to analysene bygger på ulike forutsetninger og gir derfor ikke én sikker pris på framtidig strøm.
Hva du bør sjekke før vinteren
Dagens deltakere bør merke seg fristen for ny bestilling: 5.–14. januar 2027, dersom de ønsker å beholde Norgespris fra starten av det nye året.