Det blir bedre, men om noen år. Norske institusjoner endrer prognosene for landet

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert makroøkonomiske prognoser frem til 2029. De peker på vedvarende prispress på kort sikt. Krigen i Midtøsten og høye energipriser er av avgjørende betydning. Samtidig forventes norsk økonomi å vokse i et tempo nær normalen. Inflasjonen skal gradvis avta de neste årene.

I 2026 ventes inflasjonen å være på 3,2 prosent. Nedgang til rundt 2 prosent er først ventet i 2029. Høye importkostnader og tidligere lønnsvekst opprettholder prispresset. En styrket krone vil begrense inflasjonen de kommende årene. Prosessen blir gradvis.

Norges Bank holder en forsiktig linje for styringsrenten. Etter kutt i 2025 er renten på 4,0 prosent. Prognosene tilsier ingen kutt i 2026. Eventuelle kutt er ventet i 2027 og 2028. I 2029 skal styringsrenten være 3,5 prosent.

Boliginvesteringene forblir på et lavt nivå. I 2023–2024 falt de samlet med rundt 25 prosent. Svakt salg av nye boliger begrenser gjenoppbyggingen av sektoren. Forventet forsinkelse i rentekutt påvirker også investorenes beslutninger. En tydeligere økning i aktiviteten ventes senere.

Boligprisene stiger til tross for svak tilbudsside. Prognosene peker på en økning på over 20 prosent frem til 2029 sammenlignet med 2025. Arbeidsmarkedet forblir stabilt. Arbeidsledigheten var 4,5 prosent i 2025. Innen 2029 ventes den å falle til litt over 4 prosent, med økende etterspørsel etter arbeidskraft.

Norges situasjon påvirkes også av eksterne faktorer. Økte olje- og gasspriser øker de globale kostnadene. Inflasjonen hos handelspartnere ventes å stige til 2,5 prosent i 2026. I de påfølgende årene ventes en tilbakevending til rundt 2 prosent. Samtidig ventes den økonomiske veksten i utlandet å falle til 1,7 prosent, for så å ta seg opp igjen.