87 år siden krigsutbruddet. Polske spor i Norge er nærmere enn du tror

<ul> <li>ORP «Orzeł» senket 8. april 1940 et tysk transportskip som fraktet soldater til invasjonen av Norge.<\/li> <li>Den selvstendige Podhale-riflerbrigaden kjempet ved Narvik.<\/li> <li>59 besetningsmedlemmer omkom da ORP «Grom» ble senket.<\/li> <li>Over 5 000 polske statsborgere ble under krigen sendt til tvangsarbeid i det okkuperte Norge.<\/li> <li>Det er registrert 167 polske krigsgraver i Norge.<\/li> <\/ul>

1. september er det 87 år siden utbruddet av andre verdenskrig. I Polen forbindes denne datoen først og fremst med Westerplatte, bombingen av Wieluń og de første dagene av den tyske aggresjonen.

For polakker som bor i Norge, trenger krigsminnene imidlertid ikke bare å handle om steder i Polen. Polske navn finnes også på norske kirkegårder. I Narvik står et monument over en polsk sjømann, og på bunnen av en av de nærliggende fjordene ligger ORP «Grom».

Polske spor finnes fra sørkysten av Norge helt til Narvik.

Den polske historien om felttoget i Norge begynte før tyske soldater offisielt angrep Norge.

8. april 1940 oppdaget ORP «Orzeł», som patruljerte langs norskekysten, det tyske skipet «Rio de Janeiro». Fartøyet fraktet hundrevis av soldater, våpen, ammunisjon, kjøretøy og hester. Oppdraget var å bringe styrker som skulle erobre Bergen.

Kommandanten på det polske skipet beordret fartøyet stanset og forlatt. Da tyskerne begynte å hale ut tiden og tilkalle hjelp, skjøt «Orzeł» torpedoer. «Rio de Janeiro» sank utenfor sørkysten av Norge.

Senkingen av skipet ble et av de tydeligste signalene på den forestående tyske invasjonen. De reddede skipsbrudne innrømmet at de var soldater sendt for å erobre Norge.

Dagen etter, 9. april, innledet tyskerne angrepet.

Narvik var ikke et tilfeldig mål for det tyske angrepet. Jernbanelinjen fra svenske Kiruna endte i den isfrie havnen. Den fraktet jernmalm som den tyske rustningsindustrien trengte.

Å overta havnen hadde derfor langt større betydning enn størrelsen på selve byen skulle tilsi.

Norske, britiske og franske styrker gikk til kamp mot tyskerne. De fikk selskap av Den selvstendige Podhale-riflerbrigaden, som besto av knapt 5 000 soldater.

Podhale-soldatene ankom Nord-Norge i begynnelsen av mai 1940. De kjempet blant annet på Ankeneshalvøya, på motsatt side av fjorden fra Narvik. De erobret tyske stillinger i åsene og presset fienden mot byen.

28. mai gjenerobret de allierte styrkene Narvik. Det var en av de første store allierte seierne på land under andre verdenskrig.

Suksessen ble imidlertid ikke utnyttet. Etter det tyske angrepet på Frankrike bestemte de allierte seg for å trekke sine styrker ut av Norge.

97 soldater fra Den selvstendige Podhale-riflerbrigaden ble drept i kampene ved Narvik, og 189 ble såret.

Det polske bidraget i kampene trenger man i dag ikke bare å lete etter i bøker.

I Narvik ligger <strong>Groms plass<\/strong> — en plass viet den polske jageren ORP «Grom». Der står det karakteristiske monumentet av en sjømann som holder en granat.

Noen kilometer fra byen ligger også kirkegården i <strong>Håkvik<\/strong>. I en fellesgrav hviler 116 polakker. Blant dem er 83 soldater og offiserer fra Den selvstendige Podhale-riflerbrigaden som falt under kampene om Narvik.

Til Håkvik ble også levningene av polske krigsfanger og tvangsarbeidere flyttet. De hadde tidligere vært gravlagt i andre deler av Norge.

I nærliggende <strong>Skjomnes<\/strong> kan man se et minnested for de alliertes landgang og Podhale-soldatenes deltakelse i kampene.

De som bor i denne delen av Norge eller reiser dit som turister, kan besøke disse stedene på én dag: <ul> <li>Groms plass i Narvik,<\/li> <li>Narvik Krigsmuseum,<\/li> <li>minnestedet i Skjomnes,<\/li> <li>den polske gravplassen på kirkegården i Håkvik.<\/li> <\/ul>

Du trenger ikke være historieinteressert. Det holder å stanse et øyeblikk og lese navnene på menneskene som kom for å kjempe for et land som ligger tusenvis av kilometer fra hjemmene deres.

Polakkene kjempet ved Narvik ikke bare på land.

Jagerne ORP «Grom», ORP «Błyskawica» og ORP «Burza» deltok i felttoget. De patruljerte fjordene, beskøt tyske stillinger og støttet avdelinger som kjempet på land.

4. mai 1940 ble ORP «Grom» angrepet av et tysk bombefly i en fjord nær Narvik. Skipet sank. 59 medlemmer av besetningen omkom, mens de øvrige sjøfolkene ble reddet.

Vraket ligger fortsatt på bunnen av fjorden. Det er ikke bare et kulturminne, men fremfor alt en krigsgrav.

Polske transportskip var også til stede i norske farvann: «Batory», «Sobieski» og «Chrobry».

Det siste ble hardt skadet av tysk luftfart natt til 15. mai under seilas mot Bodø. Mannskapet og soldatene om bord ble evakuert. Det forlatte skipet ble til slutt senket 16. mai 1940.

De norske fjordene er dermed også et undervannsarkiv over polsk historie.

Ved siden av historien om kampene ved Narvik finnes det en annen, langt mindre kjent fortelling.

Over 5 000 polske statsborgere ble under krigen sendt til tvangsarbeid i det okkuperte Norge. Gruppen omfattet polske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

Blant krigsfangene var soldater som ble tatt til fange under felttoget i september 1939. Fra 1942 ble de fraktet til Norge og plassert i leirer blant annet i Rogaland, dagens Agder, Møre og Romsdal og Nordland.

De arbeidet med byggingen av tyske kystbefestninger, tunneler, veier og andre deler av Atlanterhavsvollen. Over tusen polske krigsfanger ble også satt til arbeid med byggingen av Nordlandsbanen.

Forholdene var harde. Menneskene arbeidet over evne og led under kulde, underernæring og sykdom. Noen døde under arbeidet, i fangenskap eller under fluktforsøk.

Spor etter denne historien finnes også på steder der det i dag bor store polske miljøer.

De fleste polske minnestedene ligger i området rundt Narvik. Men det er ikke de eneste punktene på kartet.

Det er registrert 167 polske krigsgraver i Norge. De finnes blant annet: <ul> <li>i Narvik og Håkvik,<\/li> <li>på Moholt kirkegård i Trondheim,<\/li> <li>på Eiganes kirkegård i Stavanger,<\/li> <li>i Jørstadmoen,<\/li> <li>på Vestre Gravlund i Oslo.<\/li> <\/ul>

I tillegg til kirkegårdene finnes det også steder der de polske gravene ikke lenger er der, men monumenter og minneplaketter er bevart.

Slik er det på <strong>Helland i Sørfold<\/strong>. Åtte polske krigsfanger som ble drept etter et fluktforsøk i 1944, ble først gravlagt i dette området. I 1953 ble levningene deres flyttet til Håkvik. På Helland står det fortsatt en minnestein til ære for dem.

Det er verdt å undersøke historien til sin egen kommune. Noen ganger finnes det en polsk grav, en minneplakett eller rester av en befestning bygget av mennesker som ble brakt hit fra Polen, bare noen kilometer hjemmefra.

Krigssporene langs fjordene viser to svært ulike veier polakker tok til Norge.

Noen kom hit som soldater og sjøfolk som kjempet på de alliertes side. Andre ble brakt hit som krigsfanger og tvangsarbeidere.

I dag lever vi i det samme landskapet. Vi kjører på de samme veiene, bruker jernbanen, besøker fjordene og bor på steder der gravene deres er bevart.

Derfor kan man 1. september ikke bare minnes Westerplatte. Man kan også undersøke om polsk historie kanskje finnes rett ved hjemmet vårt i Norge.

<strong>Kjenner du til en polsk grav, minneplakett eller et annet minnested i nærområdet ditt? Skriv navnet på stedet i kommentarfeltet eller send oss et bilde. La oss sammen lage et kart over polske spor fra andre verdenskrig i Norge.<\/strong>