Segregering på norsk. Regjeringen vil bekjempe utenforskap og splittelser

I enkelte norske byer og bydeler samler det seg sosiale og økonomiske problemer. Det observeres en høy andel innbyggere med migrasjonsbakgrunn. Inntektsforskjeller, sosiale og geografiske ulikheter overlapper hverandre. Regjeringen ønsker å følge disse prosessene systematisk over tid.

I områder preget av sosiale problemer gjelder segregeringen migrasjonsbakgrunn, økonomisk situasjon og sosial status. Det finnes også utfordringer knyttet til kriminalitet, inkludert ungdomskriminalitet. Regjeringen frykter økt marginalisering og utenforskap. Den nye monitoren skal vise omfanget og retningen på endringene.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng peker på overrepresentasjon av innvandrere blant arbeidsledige og personer med lav inntekt. Dette gjelder også beboere i områder med vanskelige levekår. Monitoren skal gi regelmessige data. Målet er å tilpasse offentlige tiltak bedre til de reelle behovene.

Regjeringen har økt finansieringen av områdesatsinger med 68 millioner kroner siden 2021. I statsbudsjettet for 2026 er det satt av nesten 276 millioner kroner til dette formålet. Programmene skal forbedre bomiljø, sosiale omgivelser og tilgang til tjenester. De er rettet mot byer og bydeler med de største utfordringene.

Norge har hittil ikke hatt et indikatorsystem tilsvarende de som brukes i Sverige og Danmark. Der finnes det årlige lister over utsatte områder. Nylig mottok departementet en rapport fra Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (Fafo) om boligsegregering i Skandinavia. Forskningen viser økt konsentrasjon av like sosiale grupper i Norge.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vil starte arbeidet med å utvikle en nasjonal monitor. Verktøyet skal muliggjøre langsiktig observasjon av endringer i byer og bydeler. Dataene skal danne grunnlag for planlegging av offentlig politikk. Monitoren blir en del av en bredere tilnærming basert på analyser og forskning.