Regjeringen vil senke skattene. De skal omfatte alle som jobber

15. september la Ap-ledelsen frem sine planer før et møte i partiets styrende organer. Stoltenberg presenterte linjen partiet vil ta med inn i forhandlingene om skattene som innbyggere og bedrifter betaler. Et av hovedpunktene er lavere skatt på arbeid. Ap oppgir foreløpig ikke omfanget av de planlagte kuttene, fordi nivået skal fastsettes under forhandlingene.

Brenna varsler brede kutt i inntektsskatten for personer som lever av lønnsinntekt. Ifølge henne bør systemet gjøre det mer lønnsomt å jobbe, noe som samtidig skal oppmuntre flere til å ta arbeid. Ap har ennå ikke lagt frem den konkrete størrelsen på lettelsen. Brenna understreker at den blir gjenstand for forhandlinger. Lavere skatt på inntekt skal være ett av partiets tre hovedprioriteringer.

Det andre er å sikre bedriftene større forutsigbarhet. Stoltenberg peker på at det nettopp derfor trengs et skatteforlik som omfatter en større del av det politiske landskapet, selv om partiene ikke blir enige i alle spørsmål. Den tredje prioriteringen er fortsatt omfordeling. Ap vil opprettholde prinsippet om at personer som eier og tjener mer, betaler høyere skatt. Partiet har også til hensikt å forenkle systemet og begrense eksisterende skattehull.

Stoltenberg og Brenna går ikke med på å avskaffe formuesskatten helt. Ap vil imidlertid reformere den, blant annet ved å endre reglene for verdsetting av ulike typer formue. Brenna påpeker at dagens unntak og fradrag fører til forskjeller i beskatningen av enkelte eiendeler. Ifølge henne kan dette styre kapitalen dit belastningen er lavere, i stedet for dit pengene skaper større økonomisk aktivitet. Ap vil samtidig beholde beskyttelsen knyttet til boliger.

Stoltenberg peker også på muligheten for å senke enkelte satser i bytte mot å fjerne fradrag og smutthull. Han viser i den forbindelse til reformen fra 1992, da skatten på bedriftsoverskudd ble redusert fra 50 til 28 prosent, samtidig som mange unntak ble begrenset. Ifølge ham økte de samlede skatteinntektene som følge av dette. Endringene som nå vurderes, skal blant annet omfatte beskatning av kapital, formue og aksjonærer. Regjeringen vil i januar 2027 legge frem et dokument for Stortinget som skal bane vei for forhandlinger om et bredere forlik.

Stoltenberg minner om at tidligere brede skatteforlik ble inngått i Norge i 1992, 2001, 2006 og 2016. Det har gått ti år siden det siste, og derfor mener finansministeren at tiden er inne for et nytt forsøk på å utarbeide varige regler. Han erkjenner selv at samtalene mellom partiene ikke blir enkle.