Polakker tjener i gjennomsnitt 45 000 kroner. Hvor mye sitter de igjen med etter skatt?

Det første tallet kommer fra våre beregninger basert på data fra det norske statistikkbyrået SSB for perioden fra oktober 2025 til september 2026. Det andre er et skatteanslag, ikke statistikk over hvor mye som faktisk kommer inn på polakkenes kontoer.

Hvor kommer 45 000 kroner fra?

Vi har beregnet gjennomsnittet for 12 måneder, slik at en enkelt bonus eller sesongen for utbetaling av feriepenger ikke avgjør resultatet. Beløpet inkluderer overtid, bonuser og feriepenger. Statistikken inkluderer også personer som jobber deltid, og bør derfor ikke leses som lønn for en heltidsstilling. Tallene for september er fortsatt foreløpige.

Den siste gruppen inkluderer også barn av innvandrere som er født i Norge. Det er dermed ikke en enkel inndeling etter pass. «Polakker» betyr her også polsk bakgrunn i SSBs klassifisering.

Sammenlignet med denne gruppen utgjør den polske utbetalingen rundt 85 prosent, mot 78 prosent i 2016. Den prosentvise avstanden er blitt mindre, selv om forskjellen i kroner fortsatt er rundt 8 000 kroner per måned.

Sammenlign din egen lønn med lønnen i yrket

Forskjellene innen yrkesgruppene vises i to eksempler fra tallene for 2025. Lønningene er omregnet til heltid, uten overtid.

Nye EU-land er en bredere gruppe som blant annet omfatter Polen, Litauen og Romania. Oversikten viser hvorfor det er verdt å sjekke yrke og stillingsprosent når du vurderer din egen utbetaling. Den sammenligner imidlertid ikke personer i identiske stillinger og med samme erfaring. Kilde: SSB 12525.

Rundt 35 000 kroner etter skatt

La oss anta en årsinntekt på 543 744 kroner, altså 12 ganger 45 312 kroner. Beregningen etter de ordinære reglene forutsetter fulle standardfradrag og norsk trygdeavgift. Den inkluderer ikke andre inntekter, ytterligere fradrag eller særlige regionale regler.

Beløpene er resultatet av et årsoppgjør delt på 12, ikke like store overføringer hver måned. Muligheten til å bruke de viste reglene og fradragene avhenger av den enkeltes situasjon; PAYE krever at vilkårene for systemet er oppfylt. Før du velger skatteform, bør du sammenligne egen inntekt, arbeidsperiode og fradrag. PAYE-regler: Skatteetaten.

Lønnsøkninger ser annerledes ut i zloty

I 2016 tilsvarte den gjennomsnittlige utbetalingen til arbeidstakere med polsk bakgrunn i Norge rundt 13,4 tusen zloty brutto, og i 2025 rundt 15,8 tusen zloty. Omregningen er basert på gjennomsnittlige valutakurser fra Polens nasjonalbank, NBP. I kroner økte inntektene i denne perioden med rundt 53 prosent, men i zloty bare med 18 prosent, fordi kronen svekket seg.

Samtidig økte prisene i Polen med rundt 54 prosent ifølge Eurostats HICP-indeks. For det omregnede bruttobeløpet kunne man derfor kjøpe rundt 23,5 prosent mindre i Polen i 2025 enn i 2016. Denne beregningen gjelder verdien av beløpet før skatt, ikke de faktiske besparelsene til hver familie. Priskilde: Eurostat.

I 2026 hentet kronen inn deler av tapet. Med NBPs kurs fra 23. oktober – 0,4194 zloty – tilsvarer 45 312 kroner rundt 19 000 zloty brutto. Dette er en omregning basert på kursen én enkelt dag; banken eller valutaveksleren kan bruke en annen kurs og ta gebyrer.

Hvor mye gjenstår etter regningene?

Beløpet etter skatt sier ennå ikke hvor mye du kan spare. Fra egen utbetaling må du trekke fra bolig, strøm, mat, transport og avdrag dersom du betaler ned gjeld. Først deretter kan resten sammenlignes med mulige besparelser i Polen.

Hvis du har flere kort eller lån, kan det være nyttig å samle saldoer, renter og månedlige betalinger på ett sted. En rapport fra gjeldsregisteret kan gjøre deler av dette arbeidet enklere, men den omfatter ikke alle forpliktelser, for eksempel boliglån. Slike utgifter må føres separat i budsjettet.