Opptil ett års ventetid på behandling. Regjeringen varsler nytt system for å rydde opp

Helseminister Jan Christian Vestre har annonsert tiltak for å redusere ventetiden for inngrep. Sykehusene vurderer hvordan de kan korte ned ventelistene med én, to eller tre måneder. Samtidig øker betydningen av private helsetjenester. Beslutninger om å benytte disse tjenestene tas av de offentlige institusjonene.

Regjeringen planlegger å øke innkjøp av helsetjenester fra private aktører. Offentlige sykehus skal inngå flere langsiktige avtaler. Dette skal gi forutsigbarhet og bedre kontroll over utgiftene. Ministeren understreker at avgjørelsene skal tas lokalt. Hver institusjon skal vurdere egne behov og tilgjengelige ressurser.

Statsminister Jonas Gahr Støre lover økonomisk støtte til endringene. Han varsler tilstrekkelige budsjetter for sykehusene og peker på behovet for bedre organisering og finansiering av systemet. Regjeringen åpner for samarbeid med privat sektor for å korte ned ventelistene og utnytte tilgjengelige ressurser bedre.

Regjeringen jobber med å sette et konkret mål for å redusere ventetiden. For øyeblikket har gjennomsnittlig ventetid fra henvisning til behandlingsstart kommet tilbake til nivået fra 2019. Det pågår analyser for ytterligere å korte ned ventetiden. Ministeren varsler flere beslutninger på dette området, og detaljer vil bli presentert snart.

Tallene viser at ventelistene fortsatt er lange. Gjennomsnittlig ventetid for planlagt behandling er fem måneder. 9,6 prosent av pasientene venter over ett år. Den beste situasjonen de siste 15 årene var i 2017, da gjennomsnittlig ventetid var fire måneder.

Regjeringen peker også på behovet for bedre informasjon til pasientene om tilgjengelige timer. Forskjellene mellom institusjonene er betydelige. For noen undersøkelser er ventetiden 46 uker, mens det andre steder kun er to uker. De planlagte løsningene skal gjøre det enklere å bytte behandlingssted. Systemet skal styre pasientene dit ventetiden er kortere.