Ny våpenfabrikk i Polen. Kongsberg avslørte planer for 2027

Kongsberg har vært virksom i Polen siden 2008. Samarbeidet startet med leveranser av NSM-sjømålsmissiler til den polske marinen, men allerede den gang planla det norske konsernet å utvikle relasjonene med den lokale industrien. Planene omfattet teknologi- og kompetanseoverføring. Den nye investeringen i Pommern skal være neste fase i dette samarbeidet.

Det nye anlegget skal starte driften i 2027. Ifølge planene skal det produseres antidronesystemer, ubemannede maritime fartøy og tårn til kampkjøretøy der. Produksjonen vil ikke være begrenset til polske bestillinger. Lie bekreftet at konsernet også har til hensikt å levere produktene til andre markeder. Han understreket samtidig at selskapets tilstedeværelse i Polen ikke er knyttet til ett enkelt prosjekt.

Kongsbergs konsernsjef pekte på endringene i den polske forsvarsindustrien. I et intervju med PAP vurderte han at industriens evne til å reagere raskt og tilpasse produksjonen til nye behov har økt betydelig de siste årene. Dette er én av årsakene til den planlagte investeringen. Ifølge Lie kan norsk forsvarsindustri dra nytte av polske erfaringer med fleksibel drift. Samarbeidet med lokale bedrifter skal også omfatte overføring av teknologi og kompetanse.

Krigen i Ukraina har endret tilnærmingen til utforming av forsvarssystemer. Lie påpekte at moderne våpen må gjøre det mulig å raskt bytte ut sensorer og mottiltak, ettersom teknologiske løsninger krever kontinuerlig tilpasning. Som eksempel nevnte han antidronesystemet SAN. Polen kjøpte det for 1,6 milliarder euro, og den åpne arkitekturen gjør det mulig å utvide systemet og legge til nye komponenter. Dermed kan systemet tilpasses skiftende trusler.

En annen utfordring er kostnadene ved å bekjempe droner. Kongsbergs konsernsjef understreket at ved omfattende bruk av ubemannede fartøy er et forsvar som utelukkende bygger på de mest avanserte systemene, ikke en varig løsning. Konsernet arbeider derfor med et rimeligere missil. Ifølge Lie kan produksjonen nå titusenvis av eksemplarer årlig, og prisen på ett enkelt missil vil være sammenlignbar med kostnaden for dronen som blir ødelagt. Selskapet følger også utviklingen av EUs SAFE-initiativ, som gjennom felles innkjøp av forsvarssystemer skal gjøre det mulig å øke produksjonen og redusere kostnadene.

Lie understreket samtidig at utviklingen av europeisk forsvarsindustri ikke trenger å bety et begrenset samarbeid med USA. Som eksempler viste han til NASAMS-systemet, som bruker amerikanske luftvernmissiler, og FREYJA, der Kongsberg har ansvaret for kommando- og kontrollsystemet samt integreringen av eksisterende løsninger. Staten er fortsatt majoritetseier i det norske konsernet, og produktsortimentet omfatter også NSM-sjømålsmissiler og JSM-langtrekkende missiler.