Norge sier «nok» til dyreforsøk. Et senter skal endre hele forskningssystemet

Beslutningen ble kunngjort av Landbruks- og matdepartementet 17. april. Det er satt av 6 millioner kroner i budsjettet for 2026 til tiltakene. Dette er resultatet av over 20 års innsats fra organisasjonen Dyrevernalliansen. Institusjonen skal støtte arbeidet med å begrense bruken av dyr i forskning.

3R står for Replacement, Refinement og Reduction. Det er metoder for å erstatte, begrense og forbedre dyreforsøk. Det nye senteret skal koordinere utviklingen av slike løsninger. Målet er å redusere antall dyr som brukes i eksperimenter. Senteret skal også forbedre forholdene der forsøk fortsatt gjennomføres.

Dyrevernalliansen påpeker at dette er et gjennombrudd etter mange års arbeid. Organisasjonen forventer flere tiltak og foreslår å utarbeide en nasjonal plan for å fase ut bruken av dyr i forskning. Den peker på den britiske modellen som et eksempel. Det understrekes også behovet for økt finansiering og prioritering av alternativer.

Etter fisk er mus det dyret som oftest brukes i forskning i Norge. I løpet av de siste 20 årene har over 45 millioner dyr blitt brukt. Per innbygger er dette det høyeste nivået i Europa. Havbrukssektoren har stor andel. Det mangler koordinerte tiltak for å begrense omfanget.

Dyr brukt i forskning kan utsettes for prosedyrer som forårsaker smerte og stress. I praksis har de det svakeste vernet av alle dyr. I Storbritannia er det innført en strategi for å begrense slik forskning, som inkluderer utfasing, regulatoriske reformer og støtte til alternativer. Finansieringen av tiltakene er på rundt 1 milliard kroner.

– Det er på høy tid at Norge også slutter med dyreforsøk og går over til tryggere og mer etiske metoder der det er mulig. Vi trenger en nasjonal strategi som flytter ressurser og oppmerksomhet til moderne løsninger uten bruk av dyr, sier Helle Haukvik, veterinær og talsperson for Dyrevernalliansen.

Etableringen av 3R-senteret markerer starten på en ny fase med institusjonelle tiltak. Dyrevernorganisasjoner forventer at beslutningen følges opp med ytterligere midler og konkrete reguleringer. Det blir avgjørende å utarbeide en detaljert plan og fastsette en tidsplan for endringene. Samtidig gjenstår utfordringen med dagens omfang av forskning og presset for å begrense den.