Kontanter mister betydning i Norge. Ministeren ønsker nye grenser og avskaffelse av 1000-kroneseddelen

Avgjørelsen henger sammen med nedgangen i kontantbruk og kampen mot økonomisk kriminalitet. Nye data viser at høye valører brukes stadig sjeldnere i lovlige transaksjoner. Samtidig er de fortsatt viktige i den svarte økonomien.

Andelen kontantbetalinger i Norge synker jevnt og trutt. I mars 2025 sto kontanter for 2 prosent av antall transaksjoner. I 2017 var det 12 prosent. Verdimessig utgjorde kontanter bare 1 prosent av betalingene.

Den gjennomsnittlige verdien av sedler i omløp var i 2024 på 34,3 milliarder NOK. I 2017 var det 42,4 milliarder NOK. Bare 1000- og 500-kronesedlene utgjorde til sammen 26,1 milliarder NOK. 1000-kroneseddelen sto for 7,5 milliarder NOK av dette beløpet.

Ifølge Økokrim (Norges enhet for økonomisk og miljøkriminalitet) kommer en betydelig del av etterspørselen etter kontanter fra kriminalitet. Politiet peker på at det særlig er høye valører som er ettertraktet i de nordiske landene. Økokrim har offentlig støttet avskaffelsen av den høyeste seddelen.

Departementet understreker at kontanter ikke etterlater transaksjonsspor. De kan lagres og overføres uten involvering av tredjeparter. Dette øker risikoen for bruk i hvitvasking. Samtidig fungerer kontanter som en reserve og støtter finansiell inkludering.

Norges Bank har tidligere vurdert spørsmålet om 1000-kroneseddelen og beholdt den i omløp. Siden den avgjørelsen har imidlertid betalingsmåtene og graden av digitalisering endret seg. Danmark avskaffet sin 1000-kroneseddel i 2025. Finansdepartementet forventer nå en ny, oppdatert vurdering av seddelstrukturen.