Norsk
|
Redakcja
|
13.06.2026 13:22
Hvite og blå resepter i Norge. Hva må du gjøre for å få refusjon?
Det norske helsevesenet skiller seg fra det polske blant annet ved at man har løst spørsmål om resepter på en annen måte. I januar 2022 trådte også nye regler i kraft i Norge, som sier at leger som feilaktig godkjenner refusjon av medisiner, må regne med å betale høye bøter.
Det norske helsevesenet er betydelig forskjellig fra modellen som finnes i Polen.
Fot. Adobe Stock, licencja standardowa
Finansielt ansvar for utvalgte helsearbeidere ble innført gjennom forskrifter som har vært gjeldende i Norge siden 1. januar 2022. Medisinsk personell som uten grunnlag utsteder en blå resept, altså en resept med refusjon, vil måtte betale en bot. De minste overtredelsene vil gi en bot på 10 000 NOK. De mest alvorlige bruddene kan føre til en sanksjon på 200 000 norske kroner.
Endringene vurderes negativt av legeforeningen. – Legen får ingen fordeler av å skrive ut en blå resept. Når du ikke har mulighet til å tjene penger og i tillegg risikerer å måtte betale en høy bot, er det klart at mange ikke vil ta sjansen, kommenterer lege Einar Nordén til NRK. Han påpekte også at det først og fremst er pasientene som blir skadelidende. – Jeg er ikke så bekymret for legene, de er en ressurssterk gruppe. Jeg bekymrer meg for pasientene, la han til.
Hvem har rett til refusjon av medisiner i Norge?
I henhold til retningslinjene kan blå resepter gis til pasienter som tilstrekkelig dokumenterer sykdomsforløpet eller viser behov for behandling. Helsedirektoratet har fått rett til å kontrollere berettigelsen til refusjon. På vegne av institusjonen utføres dette av representanter for Helfo (Helseøkonomiforvaltningen), som tilsvarer det polske Nasjonale Helsefondet. Ifølge helsemyndighetene har leger som utfører sine plikter samvittighetsfullt, ingenting å frykte. De nye tiltakene skal bidra til å begrense statens budsjettutgifter.
Innføringen av nye regler kan gjøre det vanskeligere å få kjøpt medisiner for personer som på grunn av mangel på fastleger ikke har egen fastlege. Problemet gjelder over 130 000 innbyggere i Norge.Foto: Fotolia
Hvite og blå resepter i Norge
I Norge finnes det to hovedtyper resepter. Den første, hvit resept, gis til pasienter som betaler full pris for medisinen. Endringene som trådte i kraft i 2022, gjelder den andre typen – blå resept. Innehaveren av en blå resept betaler 39 % av medisinens verdi. Disse skrives vanligvis ut til personer med kroniske sykdommer eller som trenger behandling hos spesialist.
Borgere fra EU-land, inkludert Polen, har også rett til refusjon av medisinutgifter hvis de har fått utstedt en blå resept av lege. På apoteket må de vise legitimasjon og gyldig europeisk helsetrygdkort (EHIC).
Pasienter hvis egenandel for behandling (summen uten statens utgifter) i løpet av året overstiger 2921 NOK, kan få såkalt frikort. Egenandelstaket fastsettes årlig av Stortinget. Innehavere av frikort er fritatt for betaling for blå resepter, spesialistbehandling og andre tjenester som tilbys av helsevesenet. Blå resepter som kjøpes etter at egenandelen har passert 520 NOK i løpet av en tremåneders behandlingsperiode, er også gratis.
Detaljert informasjon om frikort, også på engelsk, er utarbeidet av Helsedirektoratet.I Norge betaler heller ikke barn og ungdom under 16 år for refusjonsberettigede medisiner. Spesielle resepter (h-resept) gis også til pasienter som trenger spesialistbehandling, vanligvis etter sykehusinnleggelse. Sykehusene er ansvarlige for disse. I henhold til norske regler kan resepter kun innløses av personen de er utstedt til. Unntak gjelder pasienter som gir noen fullmakt til å hente ut medisiner. Fullmakten er kun gyldig sammen med legitimasjon og gjelder kun for ett spesifikt apotek.
Statens legemiddelverk angir hvilke medisiner som kan utleveres på blå resept og hvilke vilkår som må være oppfylt for å få disse. Hvis legen mener at pasienten oppfyller kravene, kan han eller hun skrive ut en blå resept. Først analyseres pasientens medisinske dokumentasjon – kun personer med alvorlige og langvarige sykdommer kan få refusjon. Behandlingen må ha minst god effekt i forhold til statens kostnader. Hvis avgjørelsen om å dekke medisinutgiftene tar lengre tid, kan pasienten kjøpe medisinen selv, og ved positivt vedtak får man refundert utgiftene. Personer som søker om blå resept, kontakter kun leger. Det er spesialistene som sender søknader til Helfo på vegne av pasientene.
Barn og ungdom over 16 år må gi fullmakt til foreldrene hvis de ønsker at foreldrene skal hente ut resepter utstedt i barnets navn.Foto: Adobe Stock/standardlisens
Akkurat som i Polen, kan reseptbelagte medisiner kun kjøpes på apotek og autoriserte utsalgssteder godkjent av Helfo. Dagligvarebutikker tilbyr kun grunnleggende kosttilskudd og andre ikke-invasive preparater. Et besøk på apoteket innebærer å ta et kønummer og vente på tur. Ved skranken må man vise legitimasjon. Innkjøp på apotek er imidlertid begrenset til et minimum. Medisinene som er foreskrevet av legen, varer vanligvis til en tremåneders behandling.
Kilde: NRK/Helfo/Helsedirektoratet/MojaNorwegia
Hvordan vurderer du denne artikkelen?
