EU bestemmer, og reglene kan omfatte Norge? Strid om kontroll av private chatter

Avgjørelsen vil bli tatt utenfor Norge. Konsekvensene kan likevel berøre millioner av brukere av meldingsapper og lagringstjenester i landet, fordi prosjektet er ansett som viktig for EØS. Neste avstemning i EU er planlagt i september.

Chat Control 2.0 skal brukes i kampen mot seksuell utnyttelse av barn på internett. Systemet skal automatisk analysere private meldinger, bilder og filer, og innhold som anses som potensielt ulovlig vil bli sendt til videre, manuell kontroll. I Norge har prosjektet utløst en konflikt mellom politiet, sikkerhetseksperter og Datatilsynet.

De nye reglene kan også gjelde meldingsapper som brukes daglig i Norge. Prosjektet omfattet muligheten for å kontrollere krypterte meldinger i tjenester som WhatsApp og Signal, noe som ville bety at de må analyseres før de sendes. Dette har møtt motstand fra eksperter. Signal har til og med varslet at de kan trekke seg ut av Europa hvis reglene tillater skanning av kryptert kommunikasjon.

Tjerand Silde fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) advarer mot konsekvensene for datasikkerheten. Han er en av over 800 eksperter fra 37 land som har signert et opprop mot Chat Control 2.0, og peker blant annet på risikoen ved å skanne brukernes enheter. Silde mener at en slik løsning kan svekke konfidensialiteten i kommunikasjonen. Han påpeker også at det å skape en teknisk mulighet for kontroll kan bety at det oppstår en svakhet som kan utnyttes til andre formål.

Norsk politi peker på omfanget av seksuelle overgrep mot barn på internett. Erlend Røyset Riise fra den nasjonale enheten for bekjempelse av alvorlig kriminalitet (Kripos) sier at tjenestene mottar flere tusen meldinger hvert år via det amerikanske National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC). EU ønsker å opprette sitt eget senter etter lignende prinsipper. Ifølge Riise kan dette bety mer informasjon og bedre data for norsk politi i etterforskningen.

Det norske Datatilsynet inntar en langt mer skeptisk holdning. Advokat Svein Gjørtz påpeker at kontroll av borgere bør baseres på konkret mistanke, mens Chat Control 2.0 kan føre til overvåking av et stort antall personer uten slik grunn. Datatilsynet peker også på risikoen for feil fra automatiske systemer. Et uskyldig bilde av et barn sendt til et familiemedlem kan bli feilaktig merket, noe som kan føre til advarsler eller blokkering av brukerens konto.

Norge kan formelt be om unntak eller spesielle vilkår når reglene innføres gjennom EØS. I juli 2025 tok den norske regjeringen imidlertid til orde for ikke å innføre slike forbehold mot forlengelsen av de nåværende reglene. Den endelige utformingen av Chat Control 2.0 er fortsatt ikke avgjort, og betydningen for nordmenn vil avhenge av resultatet av det videre arbeidet og avstemningen i EU i september.