Ny grense for personer som mottar uføretrygd. Se hvor mye du kan tjene ved siden av
Personer som mottar uføretrygd, vil kunne tjene mer ved siden av uten at ytelsen reduseres. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) øker inntektsgrensen fra 0,4G til 1G for personer som oppfyller bestemte vilkår. De nye reglene trer i kraft 1. oktober, men vil omfatte inntekter opptjent fra begynnelsen av 2026.
Ytelsen er beregnet på personer med nedsatt arbeidsevne.
Fot. Gorm Kallestad, NTB scanpix (CC BY-NC 4.0)
Uføretrygd er en norsk ytelse ved nedsatt arbeidsevne. Ytelsen er beregnet på personer med nedsatt arbeidsevne, og størrelsen kan også avhenge av inntekter som oppnås senere. Den tidligere grensen for inntekt ved siden av var 0,4G. Det er 40 prosent av verdien av 1G, som med en sats på 136 549 NOK utgjør 54 619,60 NOK per år.
Grensen øker til 1G. Ikke alle vil få nyte godt av den
Den nye grensen blir 136 549 NOK per år. Det betyr at personer som oppfyller vilkårene, kan ha en slik inntekt uten at uføretrygden reduseres. Det er 81 929,40 NOK mer enn med grensen på 0,4G. Endringen vil imidlertid ikke automatisk gjelde alle som mottar ytelsen.
For å få grensen på 1G må man ha mottatt uføretrygd i minst 24 måneder. Den samme graden av nedsatt arbeidsevne må også ha vært gjeldende i minst 24 måneder. Den høyere grensen gjelder ikke personer som deltar i varig tilrettelagt arbeid. Personer som ikke oppfyller de nye vilkårene, vil fortsatt være omfattet av grensen på 0,4G, altså 54 619,60 NOK per år.
Informasjon om den individuelle grensen vil være tilgjengelig på nav.no. NAV oppgir den også under «Din uføretrygd», i brev som sendes fra etaten og i inntektsplanleggeren. Å overskride den fastsatte grensen påvirker størrelsen på ytelsen. Hvis inntekten overstiger grensen, vil NAV redusere utbetalingen av uføretrygd.
Dersom inntekten igjen faller under den fastsatte grensen, vil utbetalingen av uføretrygd øke. Mekanismen fungerer dermed ut fra den faktiske inntekten. Personer som mottar ytelsen, må informere NAV både om inntekter fra Norge og fra utlandet. Melding er også nødvendig dersom forventet årsinntekt overstiger den gjeldende grensen.
For å få grensen på 1G må man ha mottatt uføretrygd i minst 24 måneder. Den samme graden av nedsatt arbeidsevne må også ha vært gjeldende i minst 24 måneder. Den høyere grensen gjelder ikke personer som deltar i varig tilrettelagt arbeid. Personer som ikke oppfyller de nye vilkårene, vil fortsatt være omfattet av grensen på 0,4G, altså 54 619,60 NOK per år.
Informasjon om den individuelle grensen vil være tilgjengelig på nav.no. NAV oppgir den også under «Din uføretrygd», i brev som sendes fra etaten og i inntektsplanleggeren. Å overskride den fastsatte grensen påvirker størrelsen på ytelsen. Hvis inntekten overstiger grensen, vil NAV redusere utbetalingen av uføretrygd.
Dersom inntekten igjen faller under den fastsatte grensen, vil utbetalingen av uføretrygd øke. Mekanismen fungerer dermed ut fra den faktiske inntekten. Personer som mottar ytelsen, må informere NAV både om inntekter fra Norge og fra utlandet. Melding er også nødvendig dersom forventet årsinntekt overstiger den gjeldende grensen.
NAV, altså Arbeids- og velferdsetaten, har ansvar for ytelsesspørsmål.Foto: MN/K. Lukina
Endringene vil gjelde hele 2026. Etterbetaling kommer senere
De nye reglene trer automatisk i kraft 1. oktober. De vil imidlertid gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2026, noe som innebærer at inntekter opptjent tidligere i år tas med i beregningen. Fram til utgangen av september vil NAV fortsatt bruke den tidligere grensen på 0,4G. Dette gjelder også personer som allerede oppfyller vilkårene for grensen på 1G.
Tidligere trekk vil bli gjort opp senere. Dersom NAV har redusert ytelsen etter grensen på 0,4G, selv om personen har rett til 1G, vil hele differansen bli utbetalt. Dette vil skje under etteroppgjøret, altså det årlige oppgjøret for 2026. Etterbetalingen skal utbetales høsten 2027.
Inntekter må meldes fortløpende. Hvis noen mottar for høy ytelse fordi endringer i inntekten ikke er meldt inn, må vedkommende som regel betale tilbake det som er utbetalt for mye. NAV tar også hensyn til inntektsnivået sammenlignet med inntekten før sykdom eller funksjonsnedsettelse. Overskridelse av en bestemt grense kan føre til at utbetalingen av ytelsen stanses helt i det aktuelle året.
Uføretrygd vil ikke bli utbetalt dersom inntekten overstiger 80 prosent av inntektsnivået før sykdom eller funksjonsnedsettelse. Dette trenger imidlertid ikke å bety at retten til ytelsen går tapt. Man kan beholde den som en hvilende rett i opptil fem år. Perioden kan forlenges med ytterligere fem år.
Tidligere trekk vil bli gjort opp senere. Dersom NAV har redusert ytelsen etter grensen på 0,4G, selv om personen har rett til 1G, vil hele differansen bli utbetalt. Dette vil skje under etteroppgjøret, altså det årlige oppgjøret for 2026. Etterbetalingen skal utbetales høsten 2027.
Inntekter må meldes fortløpende. Hvis noen mottar for høy ytelse fordi endringer i inntekten ikke er meldt inn, må vedkommende som regel betale tilbake det som er utbetalt for mye. NAV tar også hensyn til inntektsnivået sammenlignet med inntekten før sykdom eller funksjonsnedsettelse. Overskridelse av en bestemt grense kan føre til at utbetalingen av ytelsen stanses helt i det aktuelle året.
Uføretrygd vil ikke bli utbetalt dersom inntekten overstiger 80 prosent av inntektsnivået før sykdom eller funksjonsnedsettelse. Dette trenger imidlertid ikke å bety at retten til ytelsen går tapt. Man kan beholde den som en hvilende rett i opptil fem år. Perioden kan forlenges med ytterligere fem år.
Endringen av grensen innebærer dermed en tydelig forskjell mellom den tidligere grensen på 0,4G og den nye på 1G. Med dagens G-verdi øker grensen fra 54 619,60 NOK til 136 549 NOK per år. Personer som mottar uføretrygd, bør samtidig kontrollere sin individuelle grense og melde fra til NAV om endringer i inntekten.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?
