Norsk
|
Redakcja
|
27.10.2026 08:14
Mistet retten til å behandle pasienter i andre land. I Norge kunne de fortsatt jobbe
Norge vil skjerpe reglene for å frata leger autorisasjonen når de har mistet retten til å utøve yrket i utlandet. De nye reglene skal gjøre det mulig å tilbakekalle norsk autorisasjon selv når utenlandske myndigheter ikke opplyser om årsakene til avgjørelsen. Dette er en reaksjon på funnene til avisen „VG”, som avdekket tilfeller der leger fikk arbeide med pasienter til tross for tidligere forbud.
Nye regler for leger i Norge. Myndighetene vil kontrollere bakgrunnen deres grundigere.
stock.adobe.com/standardowa
Helseminister Jan Christian Vestre tok tak i saken. På hans anmodning har Statens helsetilsyn utarbeidet forslag til endringer i reglene for tilbakekalling av autorisasjon for helsepersonell. Målet er å beskytte pasientene. Etter VGs publiseringer tilbakekalte Helsetilsynet norsk autorisasjon for flere titalls helsearbeidere.
Utenlandsk forbud skal være nok. Selv uten begrunnelse
I dag fører ikke et utenlandsk forbud alltid til tap av norsk autorisasjon. I sakene VG avdekket, stoppet saksbehandlingen i Norge opp fordi utenlandske myndigheter ikke svarte på spørsmål om hvorfor legene hadde mistet autorisasjonen. Legene kunne dermed fortsatt arbeide i Norge. Helsetilsynet ønsker at selve tilbakekallingen av autorisasjon i et annet land skal kunne være grunnlag for å tilbakekalle den også i Norge.
Forslaget innebærer også at alvorlige forhold begått i utlandet skal tas i betraktning. Helsetilsynet vil kunne få mulighet til å ilegge de samme yrkesmessige begrensningene som utenlandske organer tidligere har anvendt overfor den aktuelle personen. Tilsynet peker på at dagens regler ikke er tilpasset behovene. Hvert år sendes flere hundre varsler i Europa om leger som har mistet retten til å utøve yrket, men det er ikke alltid mulig å få detaljert informasjon om årsakene til disse avgjørelsene.
Norge vil lettere kunne frata leger autorisasjonen.Foto: Pixabay
Kontrollene blir grundigere. Direktoratet ønsker nye fullmakter
Helsedirektoratet (Hdir) har også endret måten det kontrollerer kandidater på. VG har avdekket at direktoratet lot to leger arbeide i Norge, selv om det i Sverige pågikk alvorlige saker mot dem knyttet til seksualforbrytelser. Den ene ble først dømt til sju års fengsel. Etter ankebehandlingen ble straffen økt til åtte år for ni voldtekter.
Etter at disse sakene ble avdekket, bestilte Hdir en juridisk gjennomgang av sine prosedyrer. En rapport på over 200 sider viste at direktoratet ikke brukte alle tilgjengelige muligheter til å kontrollere utenlandsk helsepersonell. Kontrollene av kandidater er allerede utvidet. Hdir ønsker også å få rett til å kreve politiattest og utarbeider regler for bruk av offentlig tilgjengelige kilder, samtidig som det vurderer bruk av kunstig intelligens.
Hdir har også innført rutinemessig kontroll av varsler i informasjonssystemet for det indre markedet (IMI), der landene utveksler informasjon om begrensninger i autorisasjonen til helsepersonell. Oppdaterte retningslinjer for ansettelse av helsepersonell skal publiseres i november 2026. Helseminister Jan Christian Vestre har dessuten tatt til orde for å opprette et felles europeisk register over helsepersonell.
Hvordan vurderer du denne artikkelen?