Arbeid i norsk helsevesen. Polsk vitnemål, autorisasjon og språkkrav

En person med polsk medisinsk utdanning kan få norsk autorisasjon uten å legge fram et B2-sertifikat. Arbeidsgiveren må likevel kontrollere at vedkommende kan kommunisere trygt med pasienter og teamet. En undersøkelse publisert 30. september av &bdquo;Sykepleien” viser at språkproblemer er en del av hverdagen ved mange helseinstitusjoner.

Del

Kopier lenke

Arbeid i norsk helsevesen. Polsk vitnemål, autorisasjon og språkkrav

Selv om det også finnes studenter i økonomi, kunst og filmvitenskap, er det som oftest framtidige norske leger som kommer til oss fotolia

Tre av ti sykepleiere som deltok i undersøkelsen, rapporterer om språkproblemer på jobb hver uke, og 8 prosent hver dag. Hele 98,2 prosent av respondentene mener at utilstrekkelige norskkunnskaper utgjør en trussel mot pasientsikkerheten. Misforståelsene gjelder først og fremst muntlige beskjeder, men forekommer også i dokumentasjon og utskrivningsnotater. To tredjedeler av respondentene oppgir at dette fører til ekstraarbeid. 15 prosent oppgir at de har vært borti en situasjon der språkproblemer førte til skade på en pasient. Dette er uttalelser fra deltakerne i undersøkelsen, ikke offisiell statistikk over medisinske feil. De oppgitte prosentandelene kan ikke overføres til alle pasienter eller alle ansatte i helsevesenet.

Autorisasjon bekrefter retten til å utøve yrket

For å utøve et yrke som krever godkjenning i Norge, må man som hovedregel få norsk autorisasjon, altså autorisasjon, eller en relevant lisens. Søknadene behandles av Helsedirektoratet. For leger, tannleger, sykepleiere, jordmødre og farmasøyter med relevante kvalifikasjoner fra EU/EØS finnes det en ordning for automatisk godkjenning av utdanning som oppfyller bestemte krav.

Du må fortsatt søke og dokumentere kvalifikasjonene dine. Begrepet «automatisk godkjenning» betyr ikke at et polsk vitnemål alene erstatter en norsk avgjørelse. I andre yrker, for eksempel fysioterapeut eller helsefagarbeider, sammenligner myndighetene kvalifikasjonene med norske krav. Ved vesentlige forskjeller kan det kreves tilpasningsperiode eller egnethetsprøve.

Må en person med polsk vitnemål ha B2?

I autorisasjonsprosedyren for personer utdannet i Polen og andre EU/EØS-land er det ikke et generelt krav om å legge fram et B2-sertifikat. Det gjelder derimot et krav om språkferdigheter som er tilstrekkelige til å utføre arbeidet på en trygg måte.

Arbeidsgiveren skal kontrollere ferdighetene som trengs i den konkrete stillingen. Helsedirektoratet anbefaler at ansatte kan dokumentere norsk på nivå B2 muntlig og skriftlig. Institusjonen kan stille høyere krav.

Et sykehus eller sykehjem kan derfor kreve sertifikat også av en person som allerede har autorisasjon. Både arbeidsgiveren og arbeidstakeren selv har ansvar for tilstrekkelige språkferdigheter. En særskilt prosedyre med tilleggskrav, som omfatter språk, kurs og – avhengig av yrke – eksamener, gjelder i hovedsak personer utdannet utenfor EU/EØS. Den bør ikke automatisk anvendes på kandidater fra polske læresteder.

Du må forstå pasienten og føre dokumentasjon

I medisinsk arbeid trengs evnen til å formidle symptomer nøyaktig, forstå en beskjed om behandling og forklare pasienten hva som skal skje videre. Kommunikasjon med personer med nedsatt hørsel eller kognitive utfordringer er også viktig. Pasientdokumentasjon skal som hovedregel føres på norsk. Dansk og svensk er tillatt dersom det sikrer forsvarlig utførelse av oppgavene. Bruk av et annet språk krever særskilt begrunnelse og samtykke fra Statens helsetilsyn. Før du takker ja til et tilbud, er det verdt å spørre hvordan institusjonen vurderer språkferdigheter, hvordan opplæringen i dokumentasjon foregår, og om den tilbyr støtte til å lære medisinsk terminologi.

Søknaden koster 1665 NOK

Personer med utenlandsk utdanning søker elektronisk om autorisasjon gjennom Altinn. Gebyret for personer utdannet i EU/EØS er for tiden 1665 NOK. Helsedirektoratet oppgir 3 måneder som behandlingstid for søknader fra denne gruppen. Fristen for fullstendig dokumentasjon betyr imidlertid ikke at avgjørelsen alltid kommer tre måneder etter at skjemaet først ble sendt inn. Manglende vedlegg kan forlenge saksbehandlingen. Et jobbtilbud alene gir ikke prioritet i køen. Startdatoen for arbeid som krever autorisasjon bør derfor avtales med hensyn til tiden som trengs for å få en avgjørelse.

Hvilke dokumenter må du forberede?

Listen avhenger av yrket og utdanningsforløpet. For sykepleiere oppgir Altinn blant annet:

vitnemål;
vitnemålstillegg eller emneliste;
bekreftelse på at utdanningen oppfyller EUs minstekrav, såkalt Certificate of Conformity;
eventuelle tilleggsdokumenter om godkjenning eller erfaring.

For personer med sykepleierutdanning fra Polen krever ikke Altinn at det sendes inn et dokument som bekrefter nåværende yrkesstatus. Dette opphever ikke kravet om å dokumentere kvalifikasjonene. Myndighetene kan også be om ytterligere opplysninger. Vedleggene skal være skannede originaler i PDF-format. Bilder av dokumenter godtas ikke. Før søknaden sendes inn, må du kontrollere veiledningen for ditt yrke, inkludert kravene til oversettelser.

Eldre polske vitnemål krever egen vurdering

For sykepleier- og jordmorkvalifikasjoner oppnådd i det tidligere systemet er 1. mai 2004 viktig. Reglene tar hensyn både til datoen kvalifikasjonene ble oppnådd og til når utdanningen startet. For eldre vitnemål som er angitt i regelverket, kan godkjenning være mulig på grunnlag av ervervede rettigheter. Da kan det være nødvendig med en attest på faktisk og lovlig yrkesutøvelse i minst 3 sammenhengende år i løpet av de 5 årene før attesten utstedes. Regelverket åpner også for en ordning basert på relevant tilleggsutdanning avsluttet med bachelorgrad. Dette er ikke ett universelt vilkår for alle eldre vitnemål. Typen fullført skole, dokumentene og arbeidserfaringen har betydning. Den aktuelle regionale sykepleier- og jordmorforeningen kan hjelpe med å avklare hvilken attest den kan utstede i den konkrete situasjonen.

Pasienten har også rett til forståelig informasjon

Språkbarrieren kan også gjelde en polakk som bruker norsk helsevesen. Hvis du ikke forstår informasjon om diagnose, medisiner eller inngrep, må du si fra til personalet. Institusjonen har plikt til å vurdere behovet for tolk og sørge for slik hjelp når det er nødvendig for trygg behandling. Helsevesenet dekker kostnaden for nødvendig tolking. Barn kan som hovedregel ikke fungere som tolk. Et voksent familiemedlem bør heller ikke erstatte en kvalifisert tolk ved formidling av informasjon som krever medisinsk presisjon. Det er best å melde fra om behovet for tolk allerede når timen bestilles.

Hvordan vurderer du denne artikkelen?